PÅ KINO 21. OKTOBER 2022: Endelig har noen innsett Arthur Bernings genialitet! Etter en rekke gode biroller i alt fra «Mannen som elsket Yngve» og «Bølgen» til «Ninjababy» får han endelig briljere i en hovedrolle – som faktisk er flere roller.
«Thomas mot Thomas» er nemlig en forunderlig perle av en film, der hovedpersonen må hanskes med flere versjoner av seg selv. Regissør og manusforfatter Jakob Rørvik har laget en smart, underfundig og ambisiøs dramakomedie som utnytter Bernings særegne uttrykk og karakteristiske spillestil med maksimal uttelling.
Samtidig belyser den merkverdige historien noen store akademiske og eksistensielle spørsmål og høyst menneskelige problemstillinger på en måte som både morer, forvirrer og beveger om hverandre.
«Thomas mot Thomas» har også en smittende energi og berusende fortellerglede som gjør den til en sann fornøyelse å se, samt superkul synthmusikk av Florent Chronie-De Maria og Jeremy Villecourt som er herlig å høre. Alt tyder på at Jakob Rørvik er ett av landets virkelig store regi-talenter. For en knalldebut dette er!
LES: 10 år med «Netflix & chill» – dette er titlene vi husker best
Konfronteres av andre Thomas-er
Filmens undertittel er «en sensasjonell teori om det ubetydelige livet i multiverset». Thomas (Arthur Berning) er professoren som nettopp har fått antatt en artikkel i et viktig internasjonalt tidsskrift.
Her skal han presentere en kvantefysikk-basert teori om at universet deler seg for hvert valg man gjør, og at andre versjoner av deg lever videre i parallelle virkeligheter.
Thomas oppdager imidlertid en feil i formelen som skal verifisere teorien, og må prøve å løse den, samtidig som han konfronteres av flere ulike Thomas-er fra andre univers i ukene før den ferdige artikkelen må sendes inn.
I tillegg har han utfordringer på privatfronten med den matinteresserte sønnen Aleksander (Filip Mathias Eide), som trenger mer tid med faren, og eks-kona Sara (Silje Storstein), som forsøker å komme seg videre i et nytt forhold.
På toppen av dette sliter hans mor, Katrine (Hege Schøyen), med påbegynnende demens, samtidig som hun tviholder på en hemmelighet.
Lite tilstedeværende som pappa
Dette er en veldig morsom film. Ikke nødvendigvis «klaske-seg-på-låra-og-hikste-av-latter-morsom», men den har en jevn strøm av særhumoristiske formuleringer og betraktninger omkring hvilke valg man tar i livet og konsekvensene de kan få.
Samtidig er det også en sår film, for Thomas bærer på et savn etter faren han aldri har hatt. Moren sier hun ble gravid i en svært frigjort periode av hennes liv, og aner ikke hvem han kan ha vært.
Filmen antyder at det er nettopp dette farskomplekset som har gjort Thomas til en lite tilstedeværende pappa selv, noe som er historiens røde tråd.
Man får også en klar formening av at han er så opptatt av ideen om andre mulige univers fordi han ikke er særlig fornøyd med sitt eget. De andre Thomas-ene er metafigurer som representerer andre livsløp, slik de kunne ha blitt om «hoved-Thomas» hadde valgt annerledes ved enkelte avgjørende korsveier.
ANMELDELSE: «Halloween Ends» er en blodfattig avslutning på skrekksagaen
Spiller strålende mot seg selv
Filmen inneholder flere flotte prestasjoner fra et rikt (men lite mangfoldig) persongalleri. Filip Mathias Eide er sjarmerende som sønnen som stadig forsøker å imponere sin far.
Silje Storstein greier å formidle Saras kompliserte følelser for eksmannen på begge sider av spekteret, mens Hege Schøyen gir Katrines påbegynnende demens flere fine, men sørgmodige drag av troverdighet.
I tillegg møter vi blant andre Jan Gunnar Røise og Gard B. Eidsvold i andre gode roller, men dette er først og fremst Arthur Bernings film. Jakob Rørvik brukte ham også i hovedrollen i kortfilmen «Ingenting tar noensinne slutt» i 2016, men nå spiller han 5 versjoner av samme figur!
Alle har klare distinksjoner, basert på valg Thomas en gang har gjort. En av dem er kyniker, en annen er humanist, en tredje er suicidal, og så videre. Berning spiller strålende mot seg selv ved hjelp av både smart klipping, en «body double» og effektive effekter.
Den ville ideen, den sikre utførelsen, det tankevekkende innholdet og den aldeles nydelige avslutningsscenen gjør «Thomas mot Thomas» til en skikkelig innertier av en film. Dette er noe av det morsomste, kuleste og mest originale du kan se på kino denne høsten!
