PÅ DISNEY+: Etter 12 år, 11 sesonger og 177 episoder har AMCs en gang megapopulære serie «The Walking Dead» trukket sitt siste pust.
De levende døde har tatt sitt siste steg over målstreken. Eller har de egentlig det?
Da episode nummer 177 fikk sin konklusjon denne uka, var det ikke med en følelse av at zombiedramaet var over.
Med to spin off-serier i gang og tre til på vei er det ingen tvil om at de døde vandrerne kommer til å gjenoppstå og fortsette sin subbende mars.
Det tar noe av brodden av en finale som til tross for flere emosjonelle høydepunkt holder tilbake for mye for å fortelle historien videre i andre serier.
PODKAST: Filmpolitiet: Våre hjernedøde zombiefavoritter!
«Det er komplisert»
På sitt beste var «The Walking Dead» et prestisjedrama satt i en postapokalyptisk verden. Seertallene var massive og seriesnakkisen ble en ny vår for zombiesjangeren.
Men mye har imidlertid skjedd i løpet av årene der serien har vært innom fire forskjellige serieskapere.
Hadde mitt forhold til «The Walking Dead» hatt en Facebook-status, så ville den derfor ha stått som «it’s complicated». For selv om jeg tidvis har vært stormforelsket i zombiedramaet, har vi innimellom hatt pause og noen ganger har vi slått opp før vi har funnet sammen igjen.
Den siste sesongen har gitt meg mer av det samme. Og selv om det har vært en underholdende zombiehøst der serieskaper Angela Kang har kommet med en rekke vink og tilbakeblikk til seriens begynnelse, har hun ikke klart å gjenskape magien til den aller første sesongen som Frank Darabont i sin tid brukte fem år på å utvikle.
En fabelaktig førstesesong det for øvrig nå frister med et gjensyn med.
Det moralske kompasset
«The Walking Dead» har alltid vært på sitt beste når serien har forsket på menneskesinnet og filosofert over hva som kan skje med vårt moralske kompass når kampen for overlevelse blir hard nok.
Sosiale forskjeller, propaganda og feilinformasjon, undertrykkelse og maktmisbruk – del tre av denne siste sesongen har mange interessante temaer det er spennende å utforske.
Den strengt kontrollerte freden i bystaten The Commonwealth har begynt å slå sprekker, og den edle guvernør Pamela Milton (Laila Robins) viser sitt sanne jeg.
Dessverre er antagonistene fra Samveldet så karikerte i sin fremtoning at de tidvis blir parodiske. Guvernøren mangler dybde, og til tross for et ynkelig forsøk på å utforske konflikten mellom rollen som overhode og mor blir hun aldri mer enn en pappfigur.
Den sleske opportunisten Lance Hornby (Josh Hamilton) forblir en tegneseriefigur hele veien til mål. Og ikke til forkleinelse for Robert Kirkmans originale tegneserie, men i TV-serien fremstår Hornsby som en skurk som hører mer hjemme i for eksempel Batman, enn i en dramaserie som «The Walking Dead».
Tap og tilgivelse
Det er hos våre velkjente venner serien fortsatt er best. Maggie, Daryl, Carol og Co.
Utviklingen til rollefigurene vi har fulgt over lengre tid, noen siden den aller første sesongen, er det som har holdt meg interessert i «The Walking Dead» i 12 år.
Det mest interessante på den fronten denne sesongen er hvordan Maggie (Lauren Cohan) fortsatt sliter å hanskes med tapet av Glenn samtidig som hun skal oppdra sønnen deres, lede en gruppe mennesker og overleve i en verden der de brutale spiser de fromme.
Det brukes noe tid på hennes forhold til Negan (Jeffrey Dean Morgan), håpet om tilgivelse og hans moralske gjenoppbygging. Dette er materie jeg gjerne skulle ha sett mer av – men det sparer de selvfølgelig til spin off-serien «Dead City», som kommer i 2023.
Her ligger også det største problemet til denne aller siste sesongen av «The Walking Dead». Når det er kjent hvilke rollefigurer som skal fortsette sine historier i andre serier, tar det selvfølgelig noe av spenningen vekk fra historien. Vi vet at de overlever.
Heldigvis har serien et stort galleri med flere rollefigurer vi er glade i, og den siste sesongen klarer å skape dramatikk knyttet til deres død eller overlevelse.
Det er også interessant at serien har hentet tilbake de litt smartere zombiene vi så i den aller første sesongen av serien. Det er noe jeg gleder meg til å utforske videre i det utvidede serieuniverset.
Starten på fortsettelsen
Til tross for den svært reelle følelsen av at eventyret ikke er over, er selve seriefinalen er en emosjonell avslutning.
Den glir tidvis over i klisjeer og konkurrerer mot «Ringenes herre: Atter en konge» i antall avslutninger, men jeg blir grepet av de menneskelige skjebnene, sorgene, samholdet og håpet som preger episoden.
Men det er bare å tørke tårene, for «The Walking Dead» er ikke død. Med disse fem spin off-seriene som enten i gang eller på vei, lever «The Walking Dead» i beste velgående.
Som fanfavoritten Darryl så fint sa det i siste episode: «It’s not like we’ll never see each other again».
Alle sesongene av «The Walking Dead» er tilgjengelige på Disney+.
