PÅ KINO 25. NOVEMBER 2022: «The Woman King» er inspirert av sanne hendelser og omstendigheter i Vest-Afrika for 200 år siden. Den historiske nøyaktigheten er kanskje bare omtrentlig, men det spiller mindre rolle.
Regissør Gina Prince-Bythewood («Bienes hemmelige liv», «The Old Guard») har nemlig laget en spennende og fengende eventyrfilm, med fantastiske Viola Davis i hovedrollen.
Hun er et intenst og dirrende kraftsenter som general Nanisca, og er en knivskarp spydspiss i et ensemble med flere sterke prestasjoner.
La gå at visse deler av fortellingen nærmer seg såpestadiet, og at noen logiske brister står i fare for å senke troverdigheten.
Dette er likevel en rasende godt fortalt historie med hjerte, sjel og kjærlighet for sine figurer, og fremstår som en potent blanding av «black power», «girlpower» og afrikansk stolthet.
ANMELDELSE: «Vikingulven» biter brukbart fra seg
Engasjerende historie
Alt foregår på 1820-tallet i det afrikanske kongeriket Dahomey (dagens Benin), der Agojiene, en forsvarsstyrke kun bestående av kvinner, beskytter kong Ghezo (John Boyega) under ledelse av general Nanisca (Viola Davis).
19 år gamle Nawi (Thuso Mbedu) er nykommer hos Agoijene, som holder til i en egen, avstengt del av kongepalasset, der hun blir trent opp av blant andre veteranen Izogie (Lashana Lynch).
Samtidig kues Dahomey av de krigerske Oyoene, ledet av general Oba Ade (Jimmy Odukoya). Han står i ledtog med slavehandlerne Santo (Hero Fiennes Tiffin) og Malik (Jordan Bolger), som har kommet fra Brasil for å hente nye «varer».
Flere av disse figurene flettes inn i en engasjerende historie med noen uventede vendinger der både fortidens traumer og nåtidens utfordringer spiller inn.
Tøff og kompromissløs
Filmen går hardt ut fra start med noen spektakulære slagscener, der Gina Prince-Bythewood virkelig lykkes i å overbevise oss om Agoijenes beintøffe karakter og krigerske egenskaper.
Viola Davis har allerede en lang og distingvert karriere bak seg, men lite kan forberede deg på akkurat hvor tøff og kompromissløs hun er som general Nanisca. Samtidig greier hun å formidle nyansene i figurens emosjonelle reise som gjør at man forstår hennes bakgrunn og underliggende motiver.
Davis har også en imponerende motspiller i det sør-afrikanske stortalentet Theso Mbedu, som mange husker som Cora i Barry Jenkins-serien «The Underground Railroad».
Nå gjør hun nok en god rolle som Nawi, ei målretta ung jente som er fast bestemt på å vise seg verdig til å bli medlem av Agojiene. Disse to figurene, Nanisca og Nawi, er helt avgjørende for filmens dramatiske nerve.
ANMELDELSE: Provoserende å høre kvinnenes historier i «She Said»
Eksploderer på lerretet
«The Woman King» er ikke helt perfekt, blant annet med noen patosfylte scener som ikke overbeviser, noen ganger med John Boyegas kong Ghezo i sentrum.
De unge rekruttene utsettes for en siste prøve som virker litt kort og enkel, og når de senere havner i krigssituasjoner, forstår man ikke helt hvor de egentlig har fått ferdighetene sine fra.
En sentral historietråd har også et hjerte-og-smerte-nivå som nesten blir parodisk, men disse innvendingene er små (og jeg måtte strengt tatt slite litt for å finne dem).
«The Woman King» eksploderer på lerretet som en kraftfull og fargerik feiring av afrikansk kultur, historie og identitet. Historien er også et blodig oppgjør med europeisk og amerikansk slavehandel, og afrikanernes egen delaktighet i det.
Det jeg kommer til å huske aller best fra filmen, er Viola Davis’ krigsansikt, som gir både en skremmende og triumferende følelse på samme tid. «The Woman King» er – unnskyld uttrykket – helt konge!
