PÅ KINO 13. JANUAR 2023: «M3gan» følger selvsikkert i fotsporene til andre skumle filmdukker med litt for intense beskyttelsesinstinkt for sine eiere.
Da tenker jeg først og fremst på Chucky fra «Child’s Play», Annabelle fra «The Conjuring» og «Annabelle» og Brahms fra «The Boy».
Forskjellen er en mer teknologisk tilnærming som blant annet speiler samtidens bekymring for kunstig intelligens, og våre avhengighetsforhold til alle dingser vi omgir oss med.
Regissør Gerard Johnstone og manusforfatterne Akela Cooper og James Wan lykkes absolutt med å sette dette på spissen i en kul, liten thriller med en fengende tittelfigur og mange velbrukte, men effektive sjangergrep.
Ikke alle er nødvendigvis like originale, noe som av og til hever forutsigbarheten i meste laget, men filmen er morsom og velgjort og forteller historien med en satirisk skrekksnert som treffer.
ANMELDELSE: «The Last of Us» er et postapokalyptisk kvalitetsdrama
Høyteknologisk dukkerobot
De menneskelige hovedfigurene i filmen er unge Cady (Violet McGraw) som må flytte inn hos sin tante Gemma (Allison Williams) når foreldrene dør i en bilulykke.
Gemma jobber som utvikler i leketøysfirmaet Funki, og er akkurat i ferd med å ferdigstille prototypen av den høyteknologiske dukkeroboten M3gan (forkortelse for Model 3 Generative ANdroid), som hun ser for seg kan revolusjonere hele bransjen.
Cady virker å være den perfekte «prøvekaninen», og M3gans tilstedeværelse som snakkende, lekende og støttende venninne hjelper henne gradvis ut av sorgen.
Det viser seg imidlertid at robotens avanserte algoritmer for å ta vare på sin eier får stadig mørkere konsekvenser, akkurat idet Gemma og resten av Funki forbereder seg på en storstilt og avgjørende lansering av M3gan.
Lar seg beruse av potensialet
Det mest avgjørende for filmens suksess, er M3gan selv. Og hun/det fremstilles effektivt i den unge skuespilleren Amie Donalds skikkelse, godt blandet med flere praktiske effekter av høy kvalitet, samt Jenna Davis’ stemme.
Viktigst av alt: historien makter å overbevise hvordan en slik «leke» virkelig kunne ha snudd opp ned på leketøysindustrien, akkurat som iPhone gjorde med telefoner og Tesla med biler. Jeg er sikker på at noen er i ferd med å finne opp noe lignende i denne stund.
Filmens morsomste del, men kanskje også den mest betenkelige, er å oppleve det kaotiske arbeidsmiljøet i Funki og se hvordan sjefen David (Ronny Chieng) og hans stab lar seg beruse av M3gans pengeinntjenende potensial, uten å egentlig kvalitetssikre produktet og vurdere den kunstige intelligensens implikasjoner.
ANMELDELSE: «Natt» skaper sympati for figurens prekære situasjon
Forblir en gåte
Violet McGraw er flink nok i rollen som Cady til at vi forstår barnets sterke og nærmest maniske avhengighetsforhold til sin nye leke.
Allison Williams greier også å formidle single og barnløse Gemmas manglende interesse for små mennesker, hennes tunnelfokus på jobben og utilstrekkelighet som tante. Hun blir merkelig nok likevel ikke spesielt interessant, men faktisk en tanke pregløs og kjedelig.
Samtlige figurer i filmen overskygges uansett av M3gan, som med sin mystiske fremtoning og uttrykksløse ansikt forblir en gåte gjennom både lystige og alvorlige situasjoner.
Filmens utgang blir nok signalisert litt for tydelig på et litt for tidlig tidspunkt, men det voldsomme klimakset er likevel spennende nok.
Og som i de fleste filmer i denne sjangeren, får man også her et siste vink som åpner for muligheten for mer skrekk og moro, dersom filmselskapet skulle ønske å kapitalisere på suksessen, noe regissør Gerard Johnstone allerede har signalisert at han har et sterkt ønske om.
