PÅ KINO FRA 24. FEBRUAR: «Cocaine Bear» er en teit og morsom splatterkomedie hvor en kokainlast på ville skogsveier havner i snuten på en diger svartbjørn – noe som får blodige konsekvenser for både narkosmuglere, politi og lokale turgåere.
Filmen er veldig løst basert på en virkelig hendelse, men realismen holdes langt unna på denne fjellturen.
Her vil regissør Elizabeth Banks bare underholde kinopublikummet etter blodig tullete B-film-oppskrift. Og selv om filmen har lite annet enn fjas å by på, så lykkes hun med både den menneskelige komedien, den smertefulle slapsticken og den pelskledde gladvolden.
Forstyrrer skogens fred
Året er 1985 og en flylast kokain dumpes over Blood Mountain i nordlige Georgia. Men stoffet blir ikke hentet etter planen, for pilotsmugleren Andrew C. Thornton II (Matthew Rhys) dør under landing.
Dermed er det en uheldig svartbjørn som dessverre snubler over de pulverrike bagene. Noe som får store konsekvenser for dem som må hente kokainen, dem som etterforsker pilotens dødsfall og dem som tilfeldigvis er ute og går i den ellers så idylliske nasjonalparken.
ANMELDELSE: Knock at the Cabin – Holder et godt grep rundt spenningen
Og det er et artig rollegalleri vi møter ute på tur. Kristofer Hivju er meget fornøyelig som norsk turist. Margo Martindale («Justified») får spilt ut både action og komedie som forelsket skogvokter. Og Ray Liotta («Goodfellas») er karikert god som ond narkotikasmugler.
Isiah Whitlock Jr. («The Wire») er herlig som hundeelskende etterforsker. O’Shea Jackson Jr. er kul som sneakerglad og lun skurk. Og Keri Russell får være en slags fornuftig røst som lokal mor på jakt etter to barn – som også spilles vittig av Brooklynn Prince («The Florida Project») og Christian Convery («Sweet Tooth»).
Det er nok ingen Oscar-verdige rollefigurer å hente fra dette tullete komedielandskapet. Men det er et godt oppbygd rollegalleri, fullt av folk med sårbare og omsorgsfulle trekk som lett fester seg i ellers heseblesende omgivelser.
Og for et film- og serieglad publikum, er det mange skuespillerfavoritter som her får leke seg som bjørnematen.
Veldig gøy når komedie og action krasjer sammen
«Cocaine Bear» har gjennomgående 90-talls-lekenhet i sin popkornvennlige og stilsikre blanding av filmreferanser, metalag, 80-tallsnostalgi og kule overdrivelser.
Tonen settes med Jefferson Starship på soundtracket. Og i alt fra fnisete dopreferanser, festlige lemlestelser, blodsprutende tittelbokstaver og viktigheten av rene basketsko er dette en film som er opptatt av detaljer, glimt i øyet og morsomme nikk til et popkulturbevisst publikum.
ANMELDELSE: Ant-Man and the Wasp: Quantumania – Bør bekymre Marvel-fansen
Bjørnen har noen fine Baloo-hommager og en sjamporeklame-parodierende dusjscene. Og filmen tar seg selv så lite høytidelige at Kristofer Hivjus rollefigur Olaf blir kalt Kristoffer av forloveden Elsa (Hannah Hoekstra) i et hektisk øyeblikk.
Samtidig er mye av situasjonskomedien rundt om i rollegalleriet av den ganske milde og litt sære sorten – som jeg likte godt, men som nok vil treffe forskjellig i publikums lattermuskulatur.
Og det er greit å advare om at «Cocaine Bear» er en film som lett kan oppleves som fjollete og full av dårlig smak.
Manuset er stort sett bare tøv. Det avleveres tørre groviser om støvete bevere. Det sniffes kokain fra avtygde lemmer. Og selve bjørnen er mer en humørfylt B-film overdrivelse enn en skummel og spektakulær visualisering av menneskets lefling med naturens krefter.
Men for oss som koser oss med popart-pøbelgjenger, brunstige skogvoktere og en jagende bjørn som hopper inn i en flyktende ambulanse til tonene av «Just Can’t Get Enough», så er dette 95 morsomme minutter i kinomørket. Godt egnet til et helgebesøk for den filmglade vennegjeng.
«Cocaine Bear» har kinopremiere fredag 24. februar.
