PÅ APPLE TV+ FRA 17. FEBRUAR: «Sharper» er en velspilt og stilig filmet «hvem lurer hvem»-thriller som holder godt nok på hemmelighetene til å underholde et publikum med appetitt for svindel og gjettelek.

Og for meg løftes opplevelsen av at regissør Benjamin Caron («Andor» og «The Crown») viser et utmerket blikk for konspirasjonsthrillerens visuelle gleder. Han lar både høye overvåkningsvinkler, intimitet i motlys og lekre bybilder fra New York gi en kul smak til en ellers ganske ordinær sjangerfilm.

VELSPILT, MEN FORUTSIGBAR: Justice Smith og Julianne Moore er to av stjernene som sørger for at «Sharper» er en velspilt thriller, selv om rollefigurene etter hvert faller inn i velkjente sjangermønster. FOTO: Apple TV+

Og så hjelper det godt at filmen har en rolleliste det virkelig svinger av. Selv om figurene kan bli litt forutsigbare, så sørger Julianne Moore, Justice Smith, Sebastian Stan, Briana Middleton og John Lithgow for å fylle scenene og personlighetene med karisma, fingerspissfølelse og stjernekraft.

Forelskelse og hevn

Tom (Justice Smith) jobber i en bokbutikk i New York. En dag kommer studenten Sandra (Briana Middleton) inn for å kjøpe en gave.

De to forelsker seg, men har begge hemmeligheter de skjuler for den andre. Og rundt de hemmelighetene ligger det en svindelhistorie med tråder som strekker seg både til rike Manhattan og mer nedslitte nabolag.

ANMELDELSE: Knock at the Cabin – Holder et godt grep rundt spenningen

Mye av attraksjonen i denne filmen ligger i å følge med på detaljer og holde orden på rollegalleriet.

«Sharper» er elegant delt opp i navngitte kapitler som både hopper i tid og mellom rollefigurer – for å gradvis avsløre sine konflikter og sammenhenger.

SVINDLER MED STIL: Luringen Max (Sebastian Stan) ser seg ut rikmannen Richard Hobbes (John Lithgow) som et offer for en omfattende svindel. FOTO: Apple TV+

Etter hvert som det bildet blir mer oversiktlig, så er det en del velkjente mønster å plukke opp for erfarne svindelfilmtittere. Men selv om jeg ikke satt helt ute på stolkanten i spenning under siste akt, så er filmen tålmodig nok med sine avsløringer til å holde interessen skjerpet opp mot finalen.

Oppleves som en konstruert sjangerøvelse

Rytmene i manuset Brian Gatewood and Alessandro Tanaka bærer preg av å være konstruert for å få en fiffig og lett intrikat svindelkabal til å gå opp.

Rollefigurene og konfliktene er på papiret ganske stive i kantene. En del hint er tunge på labben. Og en del replikker er skrevet som overtydelige nikk til publikum.

ANMELDELSE: Ellos eatnu – La elva leve – har nok sprengstoff i seg

Bruken av «heist»-filmens tilbakeskuende forklaringsmontasjer er også en forslitt formgrep som her får gjøre lite annet enn bekrefte det vi allerede har skjønt. Og det er minst to av stjerneskuespillerne som dessverre blir holdt igjen av rollefigurenes tafatte endestasjoner.

Det gjør at «Sharper» er et stykke unna de aller beste filmene i sjangeren. Filmen er en underholdende sjangerøvelse som jeg vil huske best for Benjamin Carons lovende regihånd.

Etter å ha imponert stort med regi på de to glimrende sisteepisodene i «Andor» sesong 1, viser den drevne TV-regissøren her igjen at han har et fengende grep om thrillerens visuelle grep og avsløringstriks. Det håper jeg han får vist enda mer av med et enda bedre spillefilmmanus neste gang.

«Sharper» har premiere på strømmetjenesten Apple TV+ fredag 17. februar.

Om FILMEN

Sharper