PÅ KINO FRA 7. APRIL: Denne franske filmen forteller en historie helt uten fortellerstemmer. Naturfilmfotograf-veteran og regissør Laurent Charbonnier og «Cyrano de Bergerac»-produsent Michel Seydoux har gått sammen om regien på «Eiketreet og dyrene som bor der», filmet av Charbonnier, Mathieu Giombini og Samuel Guiton.
Naturfortelling
Selv om «Eiketreet og dyrene som bor der» var nominert i beste dokumentar-kategorien på den franske César-prisutdelingen, var filmens utgangspunkt både manus og storyboard. Deretter brukte filmskaperne halvannet år på å fange bildene de trengte til fortellingen de ville ha. De har også brukt spesialeffekter i noen tilfeller.
Hovedrollen i denne familiefortellingen har et 17,5 meter høyt og 210 år gammelt eiketre i Sologne i Frankrike. Det står rett ved en innsjø, og vi følger eika og dens mange innbyggere gjennom flere sesonger.
ANMELDELSE: «Air»: Morsom tidsskildring av den kjente merkevarens trange fødsel
Her kommer mine biologikunnskaper til kort, men det er i hvert fall ekorn, markmus, snutebiller og fugler i opptil flere farger som holder til i treet. I tillegg kretser hjort i nærheten og villsvin svinger innom for å klø seg mot den ru stammen.
Farlig liv
Været truer, regnstorm skaper oversvømmelse hos musene og skyller insektene bort. Og ikke minst tar farlige gjester seg til treet: Reven lusker ved stammen, falken speider etter bytte fra toppen og en slange bukter seg langsomt opp stammen mot et fuglerede.
«Eiketreet og dyrene som bor der» beveger seg fra makro- til mikronivå, det er dvelende dronebilder for oversikt og så tette nærbilder at vi ser hårene på billene.
ANMELDELSE: «Tetris»: Medrivende rettighetsrace
Uten fortellerstemmer av noe slag, må det visuelle snakke for seg, og det gjør bildene i «Eiketreet» til gagns. Både små og store kan nyte de rare, søte og majestetiske «skuespillerne».
Komponist Cyrille Aufort skaper et lydbilde som ofte forsterker opplevelsen av naturens egne lyder, uten å være påtrengende. Men det er noen brå låtvalg innen opera og swing som i hvert fall i mine ører forstyrrer bildenes poesi.
Det må også være min innvending: Det er så mange nydelige, rørende og spektakulære bilder i denne filmen at det gjerne kunne vært flere hvileskjær med naturens egen estetikk, uten at det hastes videre til neste klipp i fortellingen.
Vakkert øko-epos
Du får farer, strev og død. Men også fødsel, spiring og overlevelse. 350 timer med naturopptak er klippet til én time og tyve minutter med dynamisk utforsking av eikas hemmeligheter.
Som en helhet er «Eiketreet og dyrene som bor der» en imponerende øvelse i å komme tett på naturen – et vakkert epos fra et eiketres økosystem.
