PÅ KINO 3. NOVEMBER 2023: Historien om fattigjenta som vant rikmannshjertet er fortalt utallige ganger. Regissør Maïwenn («Polisse», «Min elskede», «DNA») gjør det igjen i «Jeanne du Barry», men filtrert gjennom det 21. århundrets tilbakeskuende blikk.
Hun spiller selv den sterke og sympatiske tittelrollen, mens Johnny Depp bokstavelig talt er konge i en fin og avmålt rolle som kong Ludvig XV av Frankrike.
Han gjør med dette et comeback som kanskje ikke er stort nok til å gjenopprette hans tidligere superstjernestatus, men minner oss om hans faktiske kvaliteter som karakterskuespiller.
ANMELDELSE: «Tillsammans 99» er et hjertevarmt og bittersøtt gjensyn
«Jeanne du Barry» kan ligne et klassisk kostymedrama, der lite er spart på de ytre kvalitetene, men Maïwenn gir også historien en frisk energi og et bankende hjerte som gjør at man glemmer dens klassiske struktur og repeterende budskap.
Skaper skandale ved hoffet
Jeanne (Maïwenn) er kurtisanen som på 1700-tallet livnærer seg på rike menn som faller for hennes skjønnhet. Hennes klatring oppover den sosiale rangstigen kulminerer når hun får muligheten til å bli introdusert for kong Ludvig XV (Johnny Depp).
Møtet resulterer i et hett forhold som skaper skandale i Versailles og vekker sinne blant kongens døtre. Jeanne blir nødt til å navigere seg gjennom et hoff der mange har ulike motiver for å ønske henne uvel.
Hun har imidlertid også støtte fra flere, blant annet kongens personlige tjener, La Borde (mesterlig spilt av Benjamin Lavernhe), og tronarvingen Le Dauphin (Diego Le Fur).
Filmen viser hvordan det flammende forholdet mellom Jeanne og kongen gjør at sistnevnte får livsgløden tilbake, men hvor sikker er egentlig Jeannes posisjon?
Observert med et moderne blikk
Historien er basert på virkelige figurer og hendelser, der Jeanne du Barry faktisk ble kongens siste offisielle elskerinne i 1768, seks år før hans død.
ANMELDELSE: «Past Lives» er en perle!
Hoffet ved Versailles gjenskapes med fantastiske kostymer og overdådige kulisser, blant annet med flere scener innspilt ved det faktiske slottet.
Maïwenn velger å observere mekanismene, dynamikken og den kongelige etiketten med et moderne blikk og kommenterer derfor blant annet kvinnesyn, ulikheter og rasisme med dialog og kommentarer som lukter mer av 2023 enn 1768.
Det fjerner kanskje filmen litt fra 1700-tallets verdisyn, men gjør at «Jeanne du Barry» kommuniserer bedre med dagens publikum.
Johnny Depp gjør inntrykk
Denne filmen får mye oppmerksomhet fordi det er Johnny Depps første etter to svært offentlige rettsaker mot sin ekskone med gjensidige anklager om fysisk mishandling.
Han gjør en forsiktig og beskjeden prestasjon som likevel gjør inntrykk. Han utstråler en gammel rockestjernes forfall, men formidler samtidig den gamle mannens gryende følelser og fornyede håp.
ANMELDELSE: «Five Nights at Freddy’s» sløser med skrekksjansene
Dette er likevel Maïwenns film. Jeanne er nemlig historiens bankende hjerte, en figur man umiddelbart føler for og sympatiserer med. Det er nemlig ikke vanskelig å forstå hva som står på spill for Jeanne, og hvorfor hun begjærlig griper muligheten som blir gitt henne.
Selv om «Jeanne du Barry» delvis er tuftet på budskap og tematikk fra filmer som «Askepott», «Pretty Woman» og «Skjønnheten og Udyret», har den en skarp og frisk «edge», samt at Maïwenn og Depps samspill makter å overbevise oss om at det faktisk vekkes ekte følelser mellom Jeanne og kongen.
Det er ikke en bedrift man skal kimse av i en film der det meste er pakket inn i pudder, parykker og kongelige kostymer.
(«Jeanne du Barry» var åpningsfilm på filmfestivalen i Cannes i mai 2023.)
