PÅ KINO FRA 28. JULI: «God is a Bullet» er en mørk og middelmådig kidnappingsthriller fra «The Notebook»-regissør Nick Cassavetes.
Dette er en brutal, beinhard og blodig sjangerfilm, men den er også langdryg, uinspirert og stappet med lettvinte noir-klisjeer.
Dyktige skuespillere som Nikolaj Coster-Waldau, Jamie Foxx og Maika Monroe spiller med nok medmenneskelighet til at filmen byr på noen høydepunkt. Og David Bowie og Bob Dylan er blant de stemningsfulle bidragene på soundtracket.
Men du skal ha veldig stor sans for forslitt ørkenamericana og overfladisk kultfascinasjon for å ikke kjede deg underveis på denne generiske hevnjakten.
Replikkene er påtagelig tøffe i trynet. Skurkefigurene er karikerte pappfigurer som ligner på en parodi av 00-talls metallmusikkvideoer. Og det seige handlingen skjemmes av en del tåpelige løsninger, overdrevne oppgjør og alt for praktiske tilfeldigheter.
Poserer med det drøye
Manuset er basert på Boston Terans roman med samme navn fra 1999, og filmen promoteres med at den skal være «inspirert av en sann historie».
I enkel «Taken»-stil følger vi den fortvilte faren Bob (Nikolaj Coster-Waldau) som jakter den sataniske kulten som har kidnappet hans datter. Og han får uventet assistanse av det tidligere kultmedlemmet Case (Maika Monroe), som både vil hjelpe Bob og ta sin egen hevn over den sadistiske kultlederen.
Satanistsjefen heter Cyrus (Karl Glusman). Han har en gjeng skinnkledde hjelpere og en svart kidnappingsvarebil. Jamie Foxx dukker også opp som den hjelpsomme og mystiske ørkenboeren The Ferryman. Og ingen av disse rollefigurene fremstår særlig troverdige.
Filmen stiller opp et ekstremt satanisk kultmiljø som lever helt på utsiden av samfunnet, men det gjøres med tung labb, en hang til stereotypier og en slags påklistret voldelig nihilisme som ikke lykkes med mer enn å posere med drøye symboler og banal retorikk.
Som filmtittelen antyder er det et religiøst bakteppe her, men selv med gud, djevelen og kulens dødelighet på tavlen, så blir «God is a Bullet» en slapp dobbelttime om noen av livets store spørsmål.
Hvor langt vil far gå?
Filmens mest nysgjerrige utviklinger kommer i samspillet mellom Bob og Case og de konkrete spørsmålene som sirkler rundt når kan en forelder gir opp i kampen for å redde sitt barn.
Fortsetter du når politiet gir opp? Er du villig til å bruke alt du eier i jakten? Er du villig til å bryte loven? Er du villig til å ofre egen menneskelighet?
Disse spørsmålene stilles underveis. Og ved å plassere Bob sammen med det tidligere kidnappingsofferet Case – som vet mye om hva som skal til, og som her opplever kidnappingen fra foreldreperspektivet, så blir denne sorgfylte duoen satt i et mer tematisk interessant lys.
Med den åpne amerikanske landeveien som arena, så kunne filmens seige rytmer og poetiske antydninger gitt rom til å gå i dybden på hovedpersonenes knuste grunnfjell.
Dessverre har ikke regissør Nick Cassavetes behov for å bore noe særlig i den materien. Han vil først og fremst underholde med det forferdelige. Og dermed ender vi opp med actionfylte klimaks, flammende oppgjør og noen unødige Hollywood-klisjeer.
«God is a Bullet» har kinopremiere 28. juli.
