PÅ DISNEY+ 23. AUGUST 2023: Det er aldri feil med mer «Star Wars». Selv om det etter hvert har blitt mange filmer, serier og tegneserier å holde styr på, er det nesten like deilig å stupe inn i dette universet hver gang.
De to første episodene av «Ahsoka» tyder på at serieskaper Dave Filoni, en av de mest erfarne Star Wars-kjennerne i Lucasfilm, har funnet den rette veien inn også denne gangen.
Det skal sies at Ahsoka i Rosario Dawsons skikkelse kanskje ikke fremstår som den mest interessante figuren i det omfattende persongalleriet, og at seriestarten legger an til en litt for bedagelig rytme.
ANMELDELSE: «Hør her’a!» er småfrekk, fornøyelig og fargerik
Likevel bruker Filoni prisverdig kort tid på å tegne opp sesongens linjer, med et klart bilde av hva hovedpersonenes største utfordringer kommer til å bli. «Ahsoka» ser derfor ut til å være en ny serie som Star Wars-fansen trygt kan begi seg ut på.
Vil gjenoppbygge Imperiet
Ahsoka var en viktig figur i den animerte filmen «The Clone Wars» og i sju sesonger av den påfølgende tegneserien med samme navn, der hun var Anakin Skywalkers lærling. Rosario Dawson spilte henne for første gang i en episode av «The Mandalorian» S2, samt i en episode av «The Book of Boba Fett» S1.
Når vi nå møter henne igjen har Imperiet falt, og Den Nye Republikken har tatt kontrollen over galaksen. Visse krefter ønsker imidlertid å gjenoppbygge Imperiet ved å få den en gang så mektige storadmiral Thrawn tilbake fra eksil på et ukjent sted.
Det skal finnes et hemmelig kart som viser hvor generalen befinner seg, og Ahsoka (Rosario Dawson) må alliere seg med sin tidligere lærling Sabine Wren (Natasha Liu Bordizzo) for å finne kartet før Imperiets støttespillere gjør det, under ledelse av Morgan Elsbeth (Diana Lee Inosanto).
Imponerende lasersverdsvinger
Dave Filoni plasserer historien i det store, klassiske Star Wars-universet med fremmede planeter, store romskip, lasersverd og et betydelig utvalg av ulike mennesker, skapninger og roboter. Deres etikk, moral og motiver er av varierende art, og alt virker velkjent for tilhengere.
ANMELDELSE: «Fedrelandet» er en mektig og majestetisk opplevelse
Ahsoka er et naturlig midtpunkt i sin egen serie, og Rosario Dawsons rolle er preget av en ro og beherskelse som man forvente av en tidligere jediridder. Hun har et slående utseende, og er en imponerende lasersverdsvinger, men mangler gnisten og humøret til å gjøre henne til en umiddelbar favoritt, om man ikke har et nært forhold til henne fra «The Clone Wars».
Da er det enklere å knytte bånd til Ahsokas forhenværende lærling, Sabine Wren, en tidligere Mandalorianer som ble introdusert i tegneserien «Star Wars: Rebels». Hun har mye av den viltre opprørskheten som for eksempel Anakin Skywalker hadde som ung jedilærling.
Av øvrige figurer, er det bittersøtt å se Ray Stevenson, som døde plutselig i mai, i rollen som Baylan. Den første episoden er da også dedisert «til vår venn, Ray». Og det er gøy å se Mary Elisabeth Winstead som general Syndulla, spesielt i hennes scener sammen med den morsomme roboten Chopper.
Stor, mektig og full av detaljer
Serieskaper Dave Filoni, som har skrevet begge episodene sammen med Jon Favreau, og regissert den første, vet hvordan historien skal settes og hvilke elementer som må være med.
ANMELDELSE: «Blue Beetle» har absolutt noen unike kvaliteter
Verdensbyggingen i de to første episodene er så god som man nesten forventer av enhver Star Wars-serie. Alt er stort og mektig, og alle scener er fulle av små detaljer og «easter eggs» som fansen kan godte seg med.
Mitt ankepunkt er imidlertid at seriens anslag er i overkant bedagelig. Det er mye luft mellom dialogen, mange dvelende bilder av figurer som stirrer ut i det fjerne og mindre av den kjappe eventyrfortellingen som representerer «Star Wars» på sitt beste.
Dette har også vært tilfelle ved deler av de tidligere seriene, «The Mandalorian», «The Book of Boba Fett» og «Obi-Wan Kenobi», så en stor kritikk er det ikke.
Førsteinntrykket av «Ahsoka» S1 er mer enn godt nok til å rettferdiggjøre store forventninger til resten av sesongen.
