PÅ KINO 15. SEPTEMBER 2023: Pakistanske tradisjoner krasjer mykt med norske verdier i «Hør her’a!», basert på Gulraiz Sharifs kritikerroste roman fra 2020 med samme navn.
Regissør Kaveh Tehrani har laget en småfrekk, fornøyelig og fargerik film, som springer ut av startblokka med spreke stilgrep og rebelsk energi.
Den mister litt av det innledende drivet underveis, og oppleves i perioder litt for snill i sin behandling av potensielt betent tematikk som kunne ha trengt litt mer mørke.
Den formidler imidlertid pakistanske innvandreres fordommer mot etnisk hvite nordmenn på en morsom måte, samtidig som den også leker med de forutinntatte holdningene de selv kan risikere å møte på i det norske samfunnet.
Filmen flyter fint på sjarmen, spesielt takket være de yngste hovedrollene, og har varme miljøskildringer av Oslo øst som feirer kontrastene til alt det «norske».
Får ferien spolert
Det engasjerende anslaget introduserer oss for 13-åringen Mahmoud (Mohammed Ahmed), som har noen skarpe og sviende observasjoner av hvordan etnisk norske familier tilbringer sine sommere.
ANMELDELSE: «Blue Beetle» har absolutt noen unike kvaliteter
Selv vil han helst henge rundt blokka med kompisen Arif (Imran Abdi Kedir) og glane på nabojenta (Selma Salim Rafique).
Han får imidlertid ferien spolert når han blir tvunget til å være Oslo-guide for sin onkel Ji (Asim Chaudry), som kommer på besøk fra Pakistan.
Samtidig blir det stadig tydeligere at hans 9 år gamle lillebror, Ali (Liza Haider), kan ha utfordringer med sin kjønnsidentitet, noe som opprører både faren Shabaz (Manish Sharma) og mora Zubaida (Kriti Surjan Thepade).
Dette setter hele familieharmonien i fare på et kritisk tidspunkt, for hva vil vel ikke onkel Ji kunne fortelle slekta i Pakistan når han drar tilbake?
Vilter og ufiltrert tankestrøm
Filmens manus, skrevet av Erlend Loe og Nora Landsrød, virker å ha mye av det samme friske språket og den flagrende stilen som boka (som jeg ikke har lest) har fått mye skryt for.
Deler av handlingen skildres som en vilter og ufiltrert tankestrøm fra et pubertalt tenåringsperspektiv, der Mahmoud bryter den fjerde veggen og henvender seg direkte til seeren med sine betraktninger.
Etter den spenstige innledningen, der både miljø, figurer og problemstillinger etableres effektivt, går filmen over i en modus der historietrådene repeteres om hverandre og mister litt av fremdriften.
Akkurat der savner jeg den rå og rampete intensiteten fra Izer Alius svenske film «12 bragder», som kan være en naturlig sammenligning.
Et overskudd av kvaliteter
Temperaturen øker heldigvis når Alis «hemmelighet» kommer for dagen, selv om dette skildres litt overtydelig med sminke og rosa enhjørninger.
Figurenes opphetede diskusjoner rundt dette holdes også på et ganske enkelt og overfladisk nivå, der man kunne ønske seg litt mer dybde (uten at jeg vet hvordan boka omhandler denne tematikken).
Liza Haider er for øvrig et herlig sjarmtroll i rollen, og hun gjør det enkelt for publikum å føle for Ali, men hadde det likevel vært modigere å faktisk caste en gutt?
«Hør her’a!» er likevel en vellykket film med et overskudd av gode kvaliteter. Den er like sikker som Ingvild Søderlinds filmatisering av «Alle utlendinger har lukka gardiner» på sine kontrastfylte beskrivelser av mangfoldet i Oslo øst, og Mohammed Ahmeds friske hovedrolle er et lekent blinkskudd.
Etter flere gode kortfilmer, gjør Kaveh Tehrani en velkommen spillefilmdebut som virker lovende.
(«Hør her’a!» var åpningsfilmen på Den norske filmfestivalen i Haugesund.)
