PÅ PRIME VIDEO FRA 1. SEPTEMBER: Eventyrfølelsen kommer raskt tilbake i det «The Wheel of Time» setter i gang sin andre sesong.
Serien, som er basert på Robert Jordans populære bokserie, smeller til med tøffe sverdkamper, herlige replikkvekslinger, vemodige heltevalg, stemningsfull musikk og noen nydelige fantasylandskap som bugner av lekker verdensbygging.
ANMELDELSE: The Wheel of Time – Storslagen fantasy i en for liten ramme
Men det er også noen ujevne rytmer i det historien skal flettes sammen av flere parallelle handlingstråder. En del intriger og politiske spill blir litt tunge på såpelabben. Og som bokleser så frykter jeg at ikke alle manusfrihetene Amazon tar seg i denne serieversjonen, vil vise seg å være til det bedre.
Likevel er «The Wheel of Time»-universet altfor rikt og fengende til å ikke underholde, berøre og begeistre på skjermen. Her skal både gammel og ny ondskap bekjempes, og etter halvspilt sesong to ligger det an til flere spennende oppgjør og avsløringer.
*Advarsel: Nedenfor følger litt om handlingen i sesong 1.*
Våre helter må gå egne veier
Det er den andre boken i «Tidshjulet»-serien, «Den store jakten» (1990), som danner mye av grunnlaget for denne sesongen.
Etter de dramatiske hendelsene i forrige sesong, hvor en ung vennegjeng fra landsbyen Emond’s Field havnet i kamp mot de mørkeste krefter, har våre helter nå havnet på ulike stier.
Moiraine (Rosamund Pike), som tilhører den magiutøvende Aes Sedai-ordenen, har startet sitt detektivarbeid for å finne ut hva den onde «løgnenes far» (Fares Fares) planlegger. Perrin (Marcus Rutherford) og Loial (Hammed Animashaun) er også på jakt. De er på sporet av mørkevennen Padan Fain (Johann Myers) som stjal det sagnomsuste Valeres horn på tampen av forrige sesong.
I byen Tar Valon har Egwene (Madeleine Madden) og Nynaeve (Zoë Robins) begynt sin opplæring for å bli Aes Sedaier. Og alene, langt unna alle sine venner, er Rand (Josha Stradowski) – som også driver sin egen etterforskning.
ANMELDELSE: Ragnarok S3 – Antiklimaktisk klimaeventyr
Felles for alle de unge er at de prøver å bli kjent med og forstå sine nye krefter. På sitt beste er det friskt og handlingsdrivende, men det er også noen klisjefylte strekk som kan oppleves repeterende og litt seige i en andre sesong som har så mye spennende på gang.
Men til tross for noen unødige runder med tvil, frykt og frustrasjoner, er dette et rollegalleri det er veldig fint å bli ordentlig kjent med. Spesielt Nynaeves reise byr på noen mektige opplevelser som virkelig kjennes i kroppen.
Manuset har noen utfordringer
Som i første sesong, hvor kollega Marte Hedenstad påpekte at dette er «storslagen fantasy i en for liten ramme», så er det flere utfordringer med å finne plass og flyt til de ulike handlingstrådene – og den nødvendige verdensbyggingen – i dette fantasifulle serieuniverset.
På de fire første episodene er det flere engasjerende spenningskurver som settes opp, men den stadige rulleringen mellom de ulike hovedpersonene gjør at fremdriften og energien i handlingen flere ganger punkteres av mindre engasjerende pludring med andre tråder.
Den innledende historien rundt Rands nye liv og vokteren Lans (Daniel Henney) frustrasjoner, har begge noen litt såpete utfordringer som jeg mener kunne vært løst mer effektivt. Og renkespillet i Tar Valon blir til tider ganske ordinært i både replikker og slu manøvrering.
Det virker som det er gjort en del kompromiss for å balansere bokhistorien med en del velprøvde TV-seriegleder for det brede Prime Video-publikum. Resultatet er en serie med ujevnheter i både fortellertempo og kvalitet. Og siden sesongen kun har åtte episoder til rådighet, burde det nok vært gjort noen hardere prioriteringer i manusarbeidet.
Jeg må også si at jeg er skeptisk til noen av endringene serieutvikler Rafe Judkins og manusforfatterne har gjort fra bøkene, og det er et par plasser jeg peker oppgitt mot skjermen. Men med halve sesong to igjen, så er jeg åpen for å bli positivt overrasket.
For her er det veldig mye å glede seg over for dem som liker storslagen fantasy med vevende magi, dyrevenner, humørfylte relasjoner og lune helter på reisefot.
Jeg storkoser meg med flotte arkitektoniske ruiner som minner oss på seriens sykliske tidsforståelse. Det kribler i magen av herlige dialogdueller fulle av verbal finesse. Og innimellom serveres det brutale voldsskildringer som gir kraft til kampen mot ondskapen.
Det gjør at sesong 2 av «The Wheel of Time» byr på flere eventyrlige høydepunkt, men jeg håper serien finner et enda bedre driv i andre halvdel i sesongen.
PODKAST: The Wheel of Time-spesial
«The Wheel of Time» sesong 2 har premiere på Prime Video fredag 1. september. Anmeldelsen er basert på 4 av 8 episoder.
