PÅ KINO 8. DESEMBER 2023: Om skuespiller, produsent, regissør og manusforfatter Bradley Cooper («Hangover», «Kjærlighetens galskap», «American Hustle», «American Sniper») noen gang skal vinne en Oscar, må det bli for denne filmen.
Han presterer nemlig på et skyhøyt nivå i hovedrollen som den amerikanske komponisten og dirigenten Leonard Bernstein (1918-1990).
Carey Mulligan («Stolthet og fordom», «An Education», «Drive», «Den store Gatsby») er like fantastisk i den andre hovedrollen som Felicia Montealegre, kvinnen som kapret Bernsteins hjerte og som holdt sammen med ham gjennom mye tykt og tynt gjennom flere tiår.
«Maestro» er kanskje først og fremst en hjertevarm og engasjerende hyllest til musikken som Bernstein skapte, tolket og og dirigerte, men også et varmt portrett av ekteparets kjærlighetshistorie, fortalt med Bernstein-barnas fulle velsignelse.
ANMELDELSE: «Napoleon» er full av dramatiske høydepunkter
Man bør kanskje helst ha et forutgående kjennskap til Bernstein for å synes at dette er en veldig viktig film, men Bradley Cooper formidler historien med så store følelser og magisk musikalitet at det er umulig å ikke bli berørt.
Varmt og ømt
Etter en stemningssettende prolog med den eldre Leonard Bernstein (Bradley Cooper), går historien tilbake til 1943, når han som ung mann får sitt definitive gjennombrudd som dirigent for New York Philharmonic.
Tre år senere møter han Felicia Montealegre (Carey Mulligan) på en fest, og de utvikler snart et forhold som med årene resulterer i ekteskap og tre barn.
Mens alt dette skildres kronologisk med jevne tidshopp, har vi allerede fått vite at Bernstein også liker menn, noe som hele tiden vaker under overflata som en ventende krise om det blir kjent.
Filmen viser med all tydelighet hvilke utfordringer dette skaper i ekteskapet, men vi får også et varmt og ømt portrett av den dype kjærligheten som knytter dem sammen.
Historien viser også Bernsteins like kjærlige avhengighetsforhold til musikken, og hvordan hans enorme engasjement smitter over på både musikere og publikum.
ANMELDELSE: «Verdens beste jul» er langt fra verdens beste julefilm
Ett av filmens store høydepunkter, er scenen hvor Bernstein dirigerer Gustav Mahlers symfoni nr. 2 i c-moll, «Oppstandelsen», med en så energisk innlevelse og voldsom virtuositet at man frykter at han skal eksplodere.
Elegant og emosjonelt
Selv om Cate Blanchetts rolle som den fiksjonelle dirigenten Lydia Tár i fjorårets «Tár» kanskje var enda mer kompleks, imponerer Bradley Cooper stort som dreven dirigent i sin egen film.
Hvis du har lest om reaksjoner på hans neseprotese (mesterlig skapt av Kazu Hiro), kan jeg melde at den er synlig til stede, men ikke forstyrrende, bare et nyttig hjelpemiddel for å bli figuren han gestalter.
Coopers viktigste verktøy er imidlertid de gnistrende øynene, som skinner spesielt kraftig i filmens første del, der alt er filmet i skimrende sort-hvitt. Det samme gjelder Mulligan, som skaper en sterk skikkelse som man kan tro på at den ekstremt energiske og utadvendte Bernstein kunne falle for.
Cooper og Mulligans samspill er elegant og emosjonelt, fullt av små fakter, intense blikk, tilfeldige berøringer og verbale stikk som til sammen danner et større bilde av hvem de var for hverandre.
Filmen forteller også effektivt hvor utfordrende det må ha vært for Felicia å holde sin skuespillerkarriere i gang med en krevende ektemann som tar så mye plass. I én scene ser vi hvordan hun bokstavelig talt står i mannens skygge.
Krevende og vellykket
«Maestro» er en Netflix-film, men får en begrenset kinolansering i desember for å kunne være kvalifisert til neste års Oscar-nominasjoner. Som så mange andre av strømmetjenestens prestisjefilmer, er også dette produsert som en vaskekte kinofilm som bør oppleves på et stort lerret.
ANMELDELSE:«Fargo» S5 er en fest av en mørk krimkomedie
Fotograf Matthew Libatiques mesterlige og kunstferdige bilder vil aldri ta seg like godt ut på skjermen i stua, og den enorme lydmiksen, som får det til å føles som om man sitter midt i orkesteret, vil bare komme til sin fulle rett i en kinosal utstyrt med Dolby Atmos.
Det som slår meg mest med «Maestro», er hvor en god regissør Bradley Cooper er i ferd med å bli i det som bare er hans andre spillefilm (etter «A Star is Born»). Han later til å ha full kontroll med ulike stilarter og fortellerteknikker og leker med uttrykk som krever en viss rutine for å fungere. At han samtidig spiller en svært krevende og vellykket hovedrolle, sier sitt om hans kapasitet.
Han har aldri vunnet en Oscar, selv med 9 tidligere nominasjoner, men nå har han en stor mulighet til å bli nominert i fire kategorier, og kanskje er «best actor» hans aller største sjanse.
ANMELDELSE: «Neighbours» – vond tragedie med varmt blikk
«Maestro» handler kanskje om figurer fra virkeligheten som majoriteten av dagens publikum ikke har noe spesielt forhold til, men filmen er så vellaget og engasjerende at man blir moret, rørt og inspirert av Leonard og Felicias historie.
(«Maestro» ble anmeldt på filmfestivalen i Venezia i september 2023. Etter kinolanseringen kommer den på Netflix 20. desember.)
