PÅ KINO FRA 25. DESEMBER: «Anyone but You» blander litt William Shakespeare og masse Hollywood-klisjeer for å lage en mildt drøy romantisk kranglekomedie satt til idylliske omgivelser.
Her er det lite nytt under solen fra regissør Will Gluck («Easy A», «Friends with Benefits»). Både underbuksehumor, forviklinger, misforståelser og kulturreferanser er av den meget velkjente sorten. Men noen humreverdige høydepunkt, luksuriøse utsikter og Sydney Sweeneys kule karisma, gjør at det hele lander greit nok som en lettbent og lettglemt «romkom».
Hovedproblemet mitt med «Anyone but You» er at den starter så reklamestivt i oppsett, kulisser og skuespill at den romantiske kjemien aldri får satt seg ordentlig mellom de to hovedpersonene, og det ødelegger for resten av filmen – selv om samspillet tar seg opp etter hvert.
Kranglemakere i bryllupskrasj
Ilana Wolperts manus er løst basert på William Shakespeares komedie «Stor ståhei for ingenting», og synopsisen høres ut som noe en KI-generator stilt inn på «romatisk forviklingskomedie» + «referanser til Shakespeare» kunne levert.
Kranglefantene Bea (Sydney Sweeney) og Ben (Glen Powell) liker ikke hverandre, men må skjerpe seg da begge blir invitert i et eventyrbryllup i Australia – hvor Beas søster og Bens bestevenn skal gifte seg.
Der dukker også ekskjærester, en surfedude og elleville foreldre opp, og for å ikke ødelegge bryllupet – og samtidig løse noen problemer med ekskjærester – så bestemmer Bea og Ben seg for å late som de er et par.
Jepp, så da blir det rikelig med opplagt situasjonskomikk der litt fornuft og mange følelser blandes med farseaktige misforståelser og romantiske øyeblikk – alt etter aldeles forutsigbar oppskrift.
Det hjelper med gode skuespillere
Sydney Sweeney er en av de mest interessante og fengende skuespillerne på både film og TV om dagen. Hun har imponert med sterke roller i både «Euphoria» og sesong 1 av «The White Lotus». Og i følge kollega Birger Vestmo storspilte hun i hovedrollen i den virkelighetsbaserte filmen «Reality» tidligere i år.
I «Anyone but You» får hun begrenset med hjelp av manus, og den innledningsvis manglende kjemien med motspiller Glen Powell, men etter hvert som filmen ruller i vei så klarer hun likevel å skape en del scener som svinger godt av både komisk timing, frisk krangling og gryende forelskelse.
Hun er filmens største attraksjon, og har stjernekvalitetene som hever «Anyone but You» opp fra å ellers ligne ganske mye på en glatt postkortfilm som kunne gått rett på strømming.
Blant birollene er det også litt gøy blant lokale strandentusiaster, og det er replikksterke skuespillere i alle fire foreldrerollene. Spesielt Beas karikerte helikoptermamma, spilt av Rachel Griffiths, treffer godt med sin dominerende stil og tilhørende blindflekker.
ANMELDELSE: Wonka – musikalsk eventyrstund
Natasha Bedingfields «Unwritten», noen pannestekte ostesmørbrød og lek med Kate og Leos store «Titanic»-klisjé får også være med å gi sårt tiltrengt smak til hovedpersonenes romantiske relasjon. Det er også noen vittige poeng å hente i filmens stort sett selvbevisste glimt i øyet til egen floskel- og klisjébruk.
Det er langt fra nok til å løfte «Anyone but You» opp i baugen og rope «Kongen av «romkom»-verden», men det er nok til at filmen er verdt å sjekke ut for sjangerfansen.
«Anyone but You» har kinopremiere 25. desember.
