PÅ KINO FRA 26. JANUAR: «De Gjenvendte» er en norsk lavbudsjetts skrekkomedie som gnager entusiastisk i vei på zombiefilmens sjangerkjøtt og rikholdige metalag.
ANMELDELSE: Poor Things – Vilt morsom og totalt uforutsigbar
Premisset er friskt og fornøyelig. Zombieapokalypsen er over, og vi følger et knippe ex-zombier som skal gjenintroduseres til samfunnet.
Med sjelknusende byråkrati, datingproblematikk, hatkriminalitet, kynisk kapitalisme, konspirasjonsteorier og en seriemorder på menyen, leverer regissør Espen Larsson og manusforfatterne Sergei Pedersen og Andrea Støvreide en energisk blanding av satire og blodig fjas.
«De Gjenvendte» bobler av fortellerglede og har flere gapskrattende høydepunkt, men i sin idé-iver forspiser filmen seg litt med alle sketsjene, handlingstrådene og referansene den stapper inn i sine 110 minutter. Her svinger det i kvalitet på både manus og skuespill, og en del av situasjonskomikken og vitsene er av den mer ordinære sorten.
Ex-zombier i kollektiv
Den jobbsøkende Arrrg (Hugo Mikal Skår), zombie-influenseren Alex (Mathias Tørdal Bleymann), den kjærlighetssøkende Emma (Sonje Brøndmo) og den tafatte Stian (Endre Haukland) bor sammen i et kollektiv, og de følger alle fire et program for tilbakevending til samfunnet.
Gjennom terapeutiske oppfølgingssamtaler, informasjonsvideoer og beskrivende tilbakeblikk, settes vi effektivt og morsomt inn i hvordan pandemien utviklet seg til en gryende zombieapokalypse, og hvordan en eksperimentell behandling nå har stanset viruset – slik at ex-zombiene kan tilbakeføres som produktive samfunnsborgere.
Med kollektivet som hovedarena skildres gjengens hverdagsutfordringer med et blikk for gjenkjennelige frustrasjoner, løse lemmer og innvoller til besvær. Spesielt morsom er Stians historie. Han har egentlig aldri vært udød, men en rekke uheldige omstendigheter gjorde at han mistet livet i papirmølla.
ANMELDELSE: Dark Windows – Tam sjangerøvelse
Ellers går konspirasjoner selvsagt hånd i hånd med virus, vaksiner og statlige program, og Stig Henrik Hoff leverer en festlig vri på overengasjert sannhetsjeger med egen Youtube-kanal.
Smitter med sin sjangerkjærlighet
«De Gjenvendte» er en film stappfull av referanser til sjangerfilmer, tegneserier og spill. Det er tydelig at filmskaperne vet akkurat hvilket nerderikt landskap de her arrangerer fest i, og hvordan lavbudsjettestetikken kan brukes effektivt som kledelig metagrep.
Filmen starter på nisjebutikken Outland, har sin egen tegneserieversjon som kapittelinndeler, kjører tre runder før K.O. i finalekampen og nikker stadig til sine sjangerforbilder fra både zombiesjangeren og andre parodiske høydepunkt. Det inkluderer mye moro med praktiske effekter, forseggjorte kjøttsår og blodige rekvisitter. Og som stor fan av den kollektivbaserte vampyrkomedien «What We Do in the Shadows» koser jeg meg ekstra godt med flere likheter til det universet – spesielt det energifattige speilbilde Stian er av energivampyren Colin Robinson.
Til tider oppleves filmen mer som en samling sketsjer og vitser satt til et konsept, enn en helaftens spillefilm. Svakheten med det er at filmen ikke får ordentlig utbytte av spenningen og oppgjørene rundt jakten på kjærligheten og jakten på seriemorderen. Og den bærer med seg litt unødvendig daukjøtt på humorfronten.
Men styrken er friheten og lekenheten det episodiske formatet gir en gjeng kreative og sultne filmskapere som vil hakke løs på zombiesjangeren med artige ideer og satirisk brodd. Den gjennomsyrende viljen til å stadig jakte bruddet med publikums forventninger, gjør dette til en film, og en gjeng filmskapere, som smitter med sin sjangerkjærlighet til kinomørkets tullete popkorngleder.
«De Gjenvendte» har kinopremiere fredag 26. januar.
