PÅ KINO 26. JANUAR 2024: En julefilm i januar? Hvorfor ikke. Regissør Alexander Payne («Election», «Sideways», «About Schmidt») er nemlig tilbake i toppslag!
«The Holdovers» er en varm, vittig og uvanlig velskrevet dramakomedie, der eminente Paul Giamatti («American Splendor», «Sideways», «Cinderella Man») spiller karrierens kanskje beste hovedrolle.
Filmen føyer seg pent inn i rekka av inspirerende historier om forholdet mellom lærere og elever, som for eksempel «Brownings versjon», «Dagen er din» og «Den gode Will Hunting».
Den er full av treffende observasjoner av både figurene og det kulturelle bakteppet de står foran, der den skarpe og velartikulerte humoren står i kontrast til de sterke emosjonene som raser under overflata.
Payne får det til å virke så enkelt og naturlig, men det er en kunstnerisk bragd å lage en så god film som dette, helt uten svakheter.
Ser mørkt på jula
Vi møter den middelaldrende læreren Paul Hunham (Paul Giamatti), som jula 1970 må holde seg på kostskolen han foreleser ved for å passe på elever som av ulike årsaker ikke kommer seg hjem.
En av dem er tenåringen Angus Tully (Dominic Sessa), som i siste sekund får vite at moren i stedet for å hente ham hjem drar på ferie med sin nye mann.
Nå ser han mørkt på å tilbringe jula med Paul, en kunnskapsrik, men upopulær lærer som til stadighet irettesetter sine elever på en irriterende måte med sitt snobbete intellekt. Til og med hans egne kolleger synes han er snål og ler av ham bak hans rygg.
Kjøkkensjefen Mary (Da´vine Joy Randolp) må også jobbe gjennom jula, og det skal vise seg at disse tre bærer på ulike hemmeligheter og vonde livserfaringer. Det ufrivillige julesamværet tvinger noen av dem frem i lyset, og skaper etter hvert et vaklende samhold som kanskje kan føre til at noen floker løses.
Tidsepoken skildres nydelig
Historien foregår altså i 1970, og Alexander Payne har filmet den som om den ble laget da, med gamle vignetter, litt ullen lyd og grovkornete bilder med en lettere utvasket fargepalett.
Den danske fotografen Eigil Bryld har utrolig nok filmet digitalt (i ARRIRAW-formatet), men bildene har et gjennomført analogt utseende.
Tidsepoken skildres altså helt nydelig, og historien måtte kanskje bare legges dit for å kunne fungere. Figurene har nemlig ingen smartskjermer, konsoller eller strømmetjenester å flykte til, slik at de nærmest blir nødt til å forholde seg til hverandre.
Paul Giamatti gjør en imponerende rolle som Paul, en skarp hjerne med mye kunnskap, men ikke like overlegen når det gjelder mellommenneskelige relasjoner.
Hans fremragende spill – og David Hemingsons smarte manus – avdekker gradvis hva som ligger bak Pauls nærmest fiendtlige innstilling overfor andre mennesker, en skjebne det er lett å føle sympati for.
Samtidig gjør Dominic Sessa en sensasjonell filmdebut som Angus, en ung sjel med en lovende fremtid, men med bagasje som står i fare for å holde ham tilbake.
Da’Vine Joy Randolphs prestasjon som Mary er også god, en figur som gjennom sine erfaringer sier noe om det urettferdige klasseskillet mellom fattig og rik.
Gjør et hjertelig inntrykk
«The Holdovers» er kanskje en julefilm, som kan være et litt negativt sjangerstempel for noen, men den befinner seg altså i den absolutt beste enden av kvalitetsskalaen.
Den er rik på saftige figurskildringer med flere fine sidehistorier, som sammen gjør et desidert hjertelig inntrykk, krydret med tidsriktig musikk fra blant andre Badfinger, Labi Siffre og Cat Stevens på lydsporet.
Jeg simpelthen elsker figurene og en voksen historie som skaper både latterhikst og vakre tårer, uten å være det spor sippete eller sentimental.
Jeg skrev forresten tidligere i denne anmeldelsen av filmen er uten svakheter. Den har imidlertid noen anakronismer, blant annet en iMac i et butikkvindu og noen moderne biler i bakgrunnen.
Slike feilskjær må likevel bare tillates i en ellers fantastisk morsom og rørende film, som er en av årets aller beste. «The Holdovers» vil garantert inngå i min faste julefilm-rotasjon i mange år fremover.
