PÅ KINO FRA 23. FEBRUAR: «Bastarden» tar amerikanske westerntroper og nybyggermotiver til Danmark på 1700-tallet, og skaper en poetisk og brutal film om potetens triumf over en herskesyk godseier.
Mads Mikkelsen er som alltid et fengslende blikkfang på det store lerretet. Skuespilleren, som har begeistret i alt fra Star Wars, via James Bond og MCU, til promillenysgjerrig lærer, slår her fra seg som den barske og rettskafne bonden, og tidligere offiseren, Ludvig Kahlen.
Filmens grusomme godseier portretteres så karikert at han lett kunne flyttet til Gothams superskurknabolag, men hans maktmisbruk treffer der det svir. Og for meg, som elsker westernsjangerens seige rytmer og ru overflater, er dette en film som lykkes godt med å skildre den Jyllandske heden med nådeløse menn, ugjestmild natur og den ville vestens farer.
Kampen om heden
Filmen er basert på boken «Kaptajnen og Ann Barbara» av Ida Jessen, som igjen er inspirert av den virkelige kaptein Ludvig von Kahlen.
I filmversjonen setter Kahlen, i kongens navn, ut for å dyrke den karrige jorda på heden i Jylland på 1750-tallet. Dette er kongens eiendom, og hvis noe kan gro der, så vil kongen etablere kolonier og sette i gang landbruk i området.
I tillegg til kampen mot naturkreftene, må Kahlen kjempe mot den tyranniserende godseieren og magistraten Frederik de Schinkel (Simon Bennebjerg). Han vil holde bøndene landløse under seg, og han frykter frie kolonister.
Med sadistisk smålighet bruker Schinkel alle midler for å ødelegge for Kahlens kløktige og samfunnsnyttige landbruksideer. Og i møte med korrupte offiserer, sleipe triks og lettpåvirkelig adel, så er det ikke nok for vår helt å ha loven på sin side.
Magien ligger i Mikkelsens ansiktsfurer
Mads Mikkelsen har tidligere jobbet sammen med regissør Nikolaj Arcel og fotograf Rasmus Videbæk. De tre skapte den Oscar-nominerte «En kongelig affære» i 2012 – også den satt til 1700-tallet.
«Bastarden» er en vellykket gjenforening, hvor en beinhard kamp mot elementene blandes med episke eventyrdrag og overdådig herskapsluksus. Her får de sosiale urettene dirre provoserende i den nådeløse kontrasten mellom dem som har ingenting og dem som har altfor mye.
Og westernsjangerens formspråk og rollegalleri brukes effektivt til å skildre skillet mellom sivilisasjonens uspiselige overflod og dem som sulter ute i villmarkens knapphet.
Romantikken blir noe stivt formulert som et litt påtatt trekantdrama med flere sider. Og det er en formmessig spenning i overgangen fra det naturnære westernspråket og det mer kostymedramaorienterte maktspillet inne på herskapshuset.
Men med nydelige antrekk, smellvakre western-utsikter, røff action og en bildekomposisjon som er malerigod på å beskrive relasjoner med plasseringer og positurer, så serveres det rikelig med engasjerende filmfortelling både til skogs og på gods.
Alt bundet sammen av en fremragende god Mads Mikkelsen. Hans mimikk står for mye av magien, og han bærer den rettskafne Kahlens konflikter, håp og kampvilje i hver en megetsigende ansiktsfure.
«Bastarden» har kinopremiere 23. februar.
