PÅ NETFLIX: «Damsel» er et tradisjonelt eventyr, som leker seg litt med konvensjonene og klisjeene i tradisjonelle eventyr.
ANMELDELSE: Dune: Part Two – storslagen sci-fi
Som tittelen indikerer er det en «jomfru i nød»-stereotypi som her smadres med en tøff og handlekraftig prinsesse som ikke trenger ridderhjelp i sin kamp mot en ildsprutende drage. Men utenom en kul Millie Bobby Brown («Stranger Things») i hovedrollen, så er det veldig mye forutsigbart og opplagt i dette dronningriket.
En sterk rolleliste med Robin Wright («Prinsessebruden»), Angela Bassett («Black Panther») og Ray Winstone («Black Widow») gir filmen en viss tyngde i enkelte scener, men et ujevnt og uinspirert manus holder både skuespill og handling tilbake i en lunken kamp mot en gammel forbannelse.
Litt «Die Hard» i dragehulen
Netflix avslører allerede i menyteksten at «Damsel» handler om den unge Elodies (Millie Bobby Brown) ekteskap til en flott prins, som ender med at hun ofres til en ildsprutende drage.
Vi må likevel vente i en langdryg halvtime på dette varslede vendepunktet, og med unntak av en referansefestlig påkledningsscene før bryllupet, så er det en aldeles ordinær og overforklart eventyrinngang til det grusomme sviket.
Temperaturen stiger noen hakk når overlevelseskampen begynner. Her får Millie Bobby Brown spille på sine fengende actionstyrker. Hun kjører tidvis en barsk «Die Hard»-stil i dragehulen, og bruker både hulens hemmeligheter og gode råd fra tidligere offer til å hamle opp med sin illsinte fiende.
ANMELDELSE: Avatar: The Last Airbender – Fargesprakende eventyr!
Det ser ikke alltid fortryllende ut, med noen stive kulisser og rekvisitter, men dragens lavaflytende ild og selvlysende blå skapninger er lyskilder som gir litt eventyrstemning på skjermen.
Den nevnte kjolen blir også gradvis et våpen i kampen for overlevelse. Og selv om det tar litt tid før dragen får skinne, så har filmen en avslutning som både er varm og fornøyelig harry som drageoppgjør.
Tung på dragelabben
Det er flere filmer som har lyktes godt med å tulle med eventyrsjangerens gammelmodige tradisjoner, men «Damsel» går bare glimtvis for å pirke i eventyrformelen med feministisk brodd og småvittige stikk.
Manuset er jevnt over tung på dragelabben med enkle replikker og en forutsigbar eventyrformel. Den gode, ikke onde, stemoren (Angela Bassett) blir et tamt poeng. De karikerte figurene av slem dronning og egoistisk prins er lite mer enn pappfigurer. Og avsløringene rundt dragens hevntørst, og den virkelige ondskapen, holdes kunstig tilbake for å spares til klimaks.
«Damsel» er også en film som fremstår som skrudd sammen av sprikende interesser.
Til tider fortelles filmen med barnefilmens enkle tydelighet. Men med 13-årsgrense, brente lik og en sverdsvingende Millie Bobby Brown i actionkamp, så er den tydelig myntet på et litt eldre publikum.
Filmens utgangspunkt har også definitivt appell til et publikum som gjerne ser en saftig vri på gammelmodige eventyrklisjeer, men filmens oppgjør med forslitte troper blir sløvet ned all den tid «Damsel» også vil benytte seg av sjangerens velbrukte gleder. I den forbindelse hjelper det heller ikke at det faktisk dukker opp riddere, sånn med tanke på filmens poengterte introbeskjed.
Resultatet er en ujevn middelhavsfarer av en eventyrfilm som, i kjent Netflix-tradisjon, går for å servere grei nok underholdning til et bredt publikum med algoritmeanbefalinger fra action, fantasy, kostymedrama og familiefilm. Oppfølgerpotensialet er selvsagt også tydelig prioritert. Netflix sitter nok klar med publikumstelleren, og de holder huleåpningen vidåpen for en mulig «Damsel 2».
«Damsel» er ute på Netflix.
