PÅ KINO 8. MARS 2024: I likhet med oss nordmenn, har også danskene sin jevne strøm av krigsfilmer på kino.
«Når befrielsen kommer» er kanskje i overkant trygg og tradisjonell i formen, men nyter godt av en historie basert på et uvanlig dilemma.
ANMELDELSE: «Ibelin» skaper en stor klump i halsen
Hvor går grensen mellom lojalitet og medmenneskelighet? Spørsmålet stilles gjennom flere utfordrende situasjoner, der regissør Anders Walter effektivt belyser figurenes ulike motivasjoner.
Filmen tegner også et dunkelt bilde av de mulige konsekvensene ved å bli oppfattet som tilhenger av «feil side» i en konflikt.
Historien engasjerer med en problemstilling der det er mulig å forstå alle parter i større eller mindre grad, men man sitter igjen med et ønske om at filmen hadde vært fortalt med mer spenstige virkemidler.
ANMELDELSE: «Dune: Part Two» er strålende science fiction
«Når befrielsen kommer» er til syvende og sist et ganske konvensjonelt krigsdrama med klare fronter og liten plass for subtile nyanser.
Tar imot tyske flyktninger
Historien er basert på virkelige hendelser fra april 1945 som i hvert fall denne anmelder ikke var kjent med. Mot slutten av Andre verdenskrig flykter cirka 250.000 tyskere til nabolandet Danmark for å unnslippe de alliertes invasjon av hjemlandet.
500 av dem blir tvangsplassert på Ryslinge høyskole på Fyn, der rektoren Jacob (Pilou Asbæk) innlosjerer dem i gymsalen. Dette vekker sinne hos mange i byen, blant andre skolens pianist og akkompagnatør Birk (Morten Hee Andersen), som også er en aktiv motstandsmann.
Når det bryter ut alvorlig sykdom blant flyktningene, og den tyske vernemakten unnlater å bistå, havner Jacob, kona Lis (Katrine Greis-Rosenthal) og deres unge sønn Søren (Lasse Peter Larsen) i en skvis.
ANMELDELSE: «Spaceman» griper ikke slik den burde
Skal de hjelpe flyktningene, og risikere å bli stemplet som landssvikere, eller sitte stille å se på at stadig flere av dem dør?
Vanskelig balansegang
Dette dilemmaet er filmens fremste fortrinn. Den tvinger publikum til å vurdere egne valg i samme sitasjon, og det er ikke nødvendigvis enkelt å finne klare svar.
Selvfølgelig sier hjertet at flyktningene må hjelpes, men om man makter å ta datidens omstendigheter i betraktning, kan hjernen også komme med et par gyldige innvendinger.
Det er ingen tvil om hvilken side filmen står på, selv om også hovedfigurene viser tvil omkring hva som er rett og galt.
Både Asbæk, Greis-Rosenthal og Larsen makter å formidle den vanskelige balansegangen mellom fornuft og følelser i en ekstrem situasjon.
Spesielt 12 år gamle Larsens fine innsats er sentral, siden dette er en slags oppvekstskildring, der Søren gradvis blir bevisst på de moralske gråsonene som foreldrene forsøker å navigere seg rundt.
Lite friskt og uventet
Filmens uforskyldte problem, er at den følger i fotsporene til Jonathan Glazers «The Zone of Interest», som riktignok har et annet fokus, men som viser at krigens redsler kan skildres med høy kunstnerisk kvalitet og integritet.
ANMELDELSE: «The Completely Made-Up Adventures of Dick Turpin» er festlig historisk fjas
Det forsterker inntrykket av at «Når befrielsen kommer» kunne ha vært enda bedre om regissøren hadde tatt flere sjanser med både dramaturgi og formspråk.
Fotograf Rasmus Heise, produksjonsdesigner Heidi Plugge, art director Rikke Tvilum og kostymedesigner Emilie Bøge Dresler har alle gjort en god jobb med å gjenskape Ryslinge anno 1945. Deler av filmen er også innspilt på den faktiske høyskolen.
Anders Walter, som vant Oscar for kortfilmen «Helium» i 2014, og var nominert for kortfilmen «Ivalu» i fjor, gjør imidlertid oppsiktsvekkende lite friskt og uventet innenfor det solide rammeverket, der bakgrunnen er flere interneringsleire for tyske flyktninger som eksisterte i noen år etter at Andre verdenskrig tok slutt.
«Når befrielsen kommer» fremstår derfor som et velment oppgjør med en del av våre naboers krigshistorie som tyder på at danskene kan ha dårlig samvittighet.
(Filmen har norgespremiere på kino fredag 8. mars.)
