PÅ KINO 19. APRIL 2024: Den japanske regissøren Hirokazu Kore-eda er mesteren av stillfarne familiedramaer med stor emosjonell slagkraft, som i «Still Walking», «Som far, så sønn», «Søstre», «Etter stormen» og «Shoplifters».
Satt opp imot disse, blekner nok «Monster» en smule, akkurat som hans forrige film, «Min vakre stjerne». Det betyr for all del ikke at de er dårlige, for begge forteller gripende historier der mye står på spill for hovedfigurene.
«Monster» har en tredelt struktur som avdekker mysteriet bit for bit, noe som gjør at spenningen øker og at spørsmålene hoper seg opp. Samtidig knaker det litt i konstruksjonen med tendenser til overspill og overdreven temperatur i noen avgjørende scener.
ANMELDELSE: «Back to Black» er som å se Amy Winehouse på ekte
Filmens sentrale problemstilling formidles derimot for vagt og forsiktig, som om Kore-eda er redd for å støte. «Monster» har likevel nok av poetiske kvaliteter til å fortjene oppmerksomhet fra regissørens mange tilhengere.
Sønn endrer personlighet
Saori (Sakura Ando) bor alene med den unge sønnen Minato (Soya Kurokawa) etter at mannen døde noen år tidligere. Når hun oppdager at Minato endrer personlighet i negativ retning, oppsøker hun skolen for å klage på læreren, Hori (Eita Nagayama).
Der blir hun møtt av rektor Fushimi (Yûko Tanaka), som er tynget av sorg etter en personlig tragedie. Hun og hennes team, inkludert Hiro, virker å ville dysse ned hele saken, der medeleven Eri (Hinata Hiiragi) ser ut til å være involvert på et eller annet vis som mobbeoffer.
Gjennom filmens tre kapitler, som alle starter med en dramatisk brann i nabolaget, blir historien belyst fra både moren, læreren og sønnens perspektiver, som sammen skildrer hendelsene som ligger bak Minatos personlighetsendring.
Bygger opp en engasjerende historie
Gjennom filmens første halvdel pirres interessen kraftig, for hva er det egentlig som kan ha skjedd? Og hvorfor vil flere parter tilsynelatende holde det hemmelig?
ANMELDELSE: «Stjålet» er viktig og vakker
Hirokazu Kore-eda og manusforfatter Yûji Sakamoto bygger opp en engasjerende historie med har en følbar nerve, til tross for at spenningen er av den lavmælte sorten.
De sliter litt med å lande historietrådene, for enkelte situasjoner avhenger av litt for beleilige misforståelser som lett kunne vært oppklarte eller overspilte utbrudd som virker i overkant konstruerte.
Når bildet begynner å bli klarere, ser man også omriss av en tematikk som Kore-eda behandler for forsiktig, og som man kan stille spørsmål om de små hovedfigurene egentlig er i yngste laget for.
Det må understrekes at dette på ingen måte er avgjørende for filmens kvaliteter, og at innvendingene må sees i lys av de høye forventningene man har til en ny film fra den japanske mesteren.
ANMELDELSE: «Fallout» S1 er akkurat så sprø som dette universet skal være!
«Monster» er nemlig et overveiende elegant og empatisk drama, der Kore-eda ofte briljerer i sine hjertevarme skildringer av såre stemninger og vare relasjoner, fremhjulpet av Ryuichi Sakamotos nydelige filmmusikk. Og den symboltunge og tolkningsmettede avslutningen er rett og slett strålende!
(«Monster» ble anmeldt på filmfestivalen i Cannes i mai 2023.)
