PÅ APPLE TV+ FRA 5. APRIL: «Sugar» er en sjangerleken storbykrim som drypper av nostalgi fra gamle Hollywood.
Colin Farrell svinger seg lekent og presist gjennom dette moderne film noir-landskapet med velkledd sjarm, elegant whiskyføring og et vennlig vesen som effektivt treffer midt i sympatiblinken.
ANMELDELSE: Godzilla x Kong – Årets monsterkalas
Selve krimsaken er så klassisk at den nesten blir for klassisk. Men en ektefølt kjærlighet til 50-tallets storbydetektiv, metaskråblikk til virkelighetens Hollywood og en stort sett fiffig bruk av gamle filmreferanser gjør det både stilig og underholdende å skli gjennom Los Angeles med privatetterforsker John Sugar.
Serien bærer på en veldig sjangersprek hemmelighet. Den vil nok splitte publikum, og sørge for at noen gliser bredt mens andre himler med øynene.
Jeg sneiet innom begge reaksjonene, men selv om det lugger litt, og serien ikke er like gjennomført god i de to siste episodene, så har jeg sans for den friske vrien og mulighetene som følger av seriens vendepunkt.
Filmnerder kan glede seg
Den styrtrike og suksessfulle filmprodusenten Jonathan Siegel (James Cromwell) hyrer John Sugar for å finne barnebarnet Olivia (Sydney Chandler) som har vært savnet i to uker.
Etterforskningen sender vår helt fra glamorøse luksusfasader med svømmebasseng og ned i storbyens mørke underverden – hvor han sakte begynner å nøste i de livsfarlige trådene han finner mellom rikfolk med hemmeligheter, sadistiske skurker og dem som ikke ønsker at han skal finne svar. Samtidig som Sugar selv selvsagt har egne ting å stri med.
Velkjente stilgrep fra noir-sjangeren smøres tjukt på, inkludert den ofte parodierte fortellerstemmen, og filmnerder kan bare glede seg til alle de velplasserte Hollywood-referansene.
John Sugars store filmkjærlighet blir et følgespor som bokstavelig tar oss med inn i 50-tallets noir-filmer som «The Big Sleep» og «The Night of the Hunter». Filmklippene brukes som paralleller til valgene vår hovedperson står ovenfor, og som en kavalkade av treffsikre hyllester til seriens inspirasjoner.
Referansene gir også litt klangbunn til «Sugars» tematiske nysgjerrighet rundt voldens korrumperende påvirkningskraft på både antiheltens valg og dem han jakter på.
Kul, kulere, Colin
Sugars gamle blå Chevrolet Corvette, hans skreddersydde dresser, hans sene barbesøk og hans snertne replikkvekslinger sørger for å plassere hovedpersonen i en stilisert tilstand av «hardkokt detektiv med myke verdier».
Og Colin Farrell spiller ut denne raffinerte miksen med fingerspisskontroll. Den irske stjernen skinner på skjermen, og har nok sårbar og stilig kulhet til å bære disse åtte episodene på egen karisma alene.
Han får likevel god hjelp av et velspilt rollegalleri. Den deilig ubestemmelige James Cromwell («L.A. Confidential») er kledelig mystisk som Olivias bestefar. Dennis Boutsikaris («Better Call Saul») er tilsvarende god som Olivias sleipe far. Og «The Office»-favoritten Amy Ryan gir serien et bankende hjerte som den tidligere rockestjernen, og Olivias stemor, Melanie Mackie.
ANMELDELSE: Bosch: Legacy S2 – Hardkokt kvalitetskrim
Kombinasjonen av glimrende skuespillere, et lekkert lydspor fra Adrian Younge og Ali Shaheed Muhammad og god teft for noir-sjangerens innbydende overflater gjør «Sugar» til en serieverden som umiddelbart fenger meg.
Det er ikke en serie for alle, men den anbefales til dem som kan tenke seg å prøve en klassisk noir med en vågal vri.
«Sugar» har premiere på Apple TV+ fredag 5. april med 2 episoder. Anmeldelsen er basert på alle 8 episodene.
