PÅ PRIME VIDEO: Regissør Guy Ritchie er tydelig inspirert av klassiske «men-on-a-mission»-filmer som «Kanonene på Navarone», «Ørneredet» og «Kellys helter».
Hans «The Ministry of Ungentlemanly Warfare» er løst basert på sanne figurer og hendelser under andre verdenskrig, men Ritchie behandler historien som en enkel machofantasi med tvilsom logikk og glimt i øyet.
Dette er en sjanger jeg føler meg vel i, og filmen har tilfredsstillende mengder av eksplosiv action tonesatt av humørfylt filmmusikk inspirert av både spagettiwestern og storbandjazz.
Den har imidlertid også noen åpenbare problemer, blant annet overdreven eksposisjon, der flere plotpoenger repeteres unødvendig ofte i et dovent manus som hadde trengt en «Tarantinosk» oppstiver.
Samtidig underdrives personkarakteristikkene, som er bleike og todimensjonale og gir oss ingen å heie skikkelig på.
Hovedrolleinnehaver Henry Cavill er kjekk, men ikke like karismatisk som Gregory Peck, Richard Burton eller Clint Eastwood fra de tre nevnte inspirasjonskildene.
ANMELDELSE: «Deadpool & Wolverine» innfrir som grotesk komigull
«The Ministry of Ungentlemanly Warfare» vil derfor ikke bli regnet som en krigsfilmklassiker, men den morer og engasjerer på et bedagelig nivå.
Sendes på hemmelig oppdrag
Utgangspunktet er lovende nok. Gus March-Phillips (Henry Cavill) og fire andre menn (Alan Ritchson, Alex Pettyfer, Hero Fiennes Tiffin, Henry Golding) seiler i 1941 til Vest-Afrika på tråleren «Maid of Honour» for å bedrive tittelens «ufine krigsføring».
Deres strengt hemmelige oppdrag er å stoppe nazistenes forsyningskjede til tyske ubåter som utgjør en stor fare for allierte skip i Atlanterhavet.
Det spesifikke målet er et lasteskip på øya Fernando Póo, en spansk koloniøy i Guineagulfen, der en sterkt bevoktet base styres av sadistiske Heinrich Luhr (Til Schweiger).
Der er også de hemmelige agentene Marjorie Stewart (Eiza González) og Heron (Babs Olusanmokun), som gjør et risikabelt forarbeid mens de venter på sabotørene.
Deres overordnede hjemme i London er brigader Gubbins, med kallenavnet «M» (Cary Elwes), og kaptein Ian Fleming (Freddie Fox), historiske figurer som ganske riktig har forbindelser til en viss fiktiv agent.
De har støtte av statsminister Winston Churchill (Rory Kinnear), men fordi oppdraget er uoffisielt og målet ligger på spansk grunn, risikerer sabotørene fengsel om de fanges av de allierte, og – selvsagt – en sikker død om nazistene tar dem.
Fyller filmen med morsom tegneserievold
Etter hans to første knallgode filmer, «Lock, Stock & Two Smoking Barrels» og «Snatch», har Guy Ritchie stort sett prestert på et litt lavere nivå de siste 20 årene.
ANMELDELSE: «Young Woman and the Sea» er et fordømt godt laget sportsdrama
Han er i hvert fall ganske jevn, og man vet hva man får, nemlig strømlinjeformet underholdning som ser lekker ut, men veier lett. Av og til funker det godt, som i «Sherlock Holmes», «The Gentlemen» og «Wrath of Man».
Andre ganger er resultatet mer middelmådig, som i «King Arthur: Legend of the Sword» og «Operation Fortune: Ruse de Guerre».
«The Ministry of Ungentlemanly Warfare» er på nivå med de to sistnevnte, der verken manus eller skuespillerprestasjoner holder tritt med det visuelle.
Jeg har mindre problemer med at filmens skildringer avviker kraftig fra den ekte operasjonen, der det blant annet ikke ble løsnet et eneste skudd.
ANMELDELSE: «Twisters» er en strålende uværsfilm
Ritchie fortjener likevel ros for å fylle filmen med morsom tegneserievold, der slemme nazister knertes i hopetall med både kniver, pistoler, maskingevær og pil og bue.
Jeg skulle bare ønske at dette eventyret hadde et større spenningsnivå, for det er aldri noen tvil om hvordan det skal gå med våre helter, men veien mot målet er likevel en relativt underholdende affære om man ikke stiller altfor høye krav.
(«The Ministry of Ungentlemanly Warfare» er ute nå på strømmetjenesten Prime Video.)
