PÅ KINO 23. AUGUST 2024: Denne filmen har store sko å fylle. Samtidig er det nesten urettferdig å sammenligne nyinnspillingen av «The Crow» med originalen fra 1994, begge basert på en tegneserie av James O’Barr.
Den første filmatiseringen har nemlig en mørk legendestatus fordi den gryende stjerna Brandon Lee (sønn av Bruce Lee) døde i en tragisk skyteulykke på tampen av innspillingen, bare 28 år gammel.
ANMELDELSE: «Elskling» er blant de beste filmene om samlivsbrudd
Heldigvis kommer den sjarmerende svensken Bill Skarsgård («It», «Barbarian», «John Wick: Chapter 4») levende fra det i den nye versjonen, som med vekslende hell forsøker å fornye dette spesielle universet.
Den britiske regissøren Rupert Sanders («Snow White and the Huntsman», «Ghost in the Shell») fortjener ros for ikke å vinke ustanselig til originalen, slik som for eksempel «Alien: Romulus» gjør, men isteden gi oss en ganske annerledes film.
ANMELDELSE: «Quislings siste dager» er et historisk drama med en aktuell nerve
Han greier imidlertid ikke å fortelle historien med samme grad av hjerte og smerte, og treffer ikke like godt på tone, stil og fremdrift. «The Crow» har derimot mer enn nok av visuelt spennende voldsomheter, noe som likevel gjør sluttresultatet severdig.
Må rette opp uretten
Manuset, skrevet av Zach Baylin og William Josef Schneider, distanserer seg fra både tegneserien og den første filmen på flere måter. I denne versjonen forelsker Eric Draven (Bill Skarsgård) og Shelly (FKA twigs) seg i hverandre på en avrusningsanstalt.
Hun bærer på en dyp hemmelighet som gjør at hun har slemme folk etter seg, og når de finner henne, får hun hjelp av Eric til å rømme til byen. De blir likevel utsatt for en voldsom forbrytelse som sender Eric til en slags «mellomverden».
Der får han tilbud om å bli sendt tilbake under oppsyn av en kråke for å rette opp uretten, slik at han kan gjenforenes med Shelly.
Det eneste som står mellom dem, er den mystiske og styrtrike Roeg (Danny Huston) og hans hær av farlige håndlangere.
Best når kulene flyr
Det brygger altså opp til en voldelig storm, og filmen er da også best når kulene flyr, sverdene svinges og blodet spruter. Det merkes godt at Bill Skarsgård er en kompetent skildrer av både mental ubalanse og kroppslig ubehag.
ANMELDELSE: «Alien: Romulus» har imponerende effekter og skrekkinngytende monstre
Filmen er dessverre ikke like god til å få publikum til å føle for Eric og Shelly, selv om hun får mye bedre plass her enn i den originale filmen.
Artisten FKA twigs (Tahliah Debrett Barnett) spiller brukbart, men man brenner aldri for dette fortapte paret, som burde være en bekmørk utgave av Rose og Jack eller Romeo og Julie.
ANMELDELSE: «Club Zero» stiller ubehagelige spørsmål om spiseforstyrrelser
Hvis Rupert Sanders hadde jobbet mer med kjemien mellom hovedfigurene og strammet inn en tidvis slapp historiefortelling, kunne filmen ha hevet seg noen hakk. Isteden fremstår den mer som en liten oppdatering av «The Crow»-sagaen enn en ny start.
Til tross for dens visuelle kvaliteter og et godt soundtrack med blant andre Joy Division, Gary Numan og Foals, frykter jeg at den kommer til å eksistere i originalens skygge.
