PÅ KINO 20. SEPTEMBER 2024: Denne filmen starter med en utvidet DreamWorks Animation-logo som minner oss på deres tidligere suksesser, som for eksempel «Shrek», «Istid» og «Madagaskar».
«Den ville roboten» har altså litt av en stamtavle å måle seg mot, men gjør ingen skam på sine forgjengere. Dette er nemlig et friskt eventyr med sjarmerende figurer og et visuelt uttrykk av ypperste sort.
ANMELDELSE: «Milliardærøya» vil være laksenæringas svar på «Succession»
Man kan pirke på at historien er basert på noen svært kjente troper om å finne sin identitet og overvinne egne begrensninger.
Man kan også innvende at den enkle historien, basert på ei populær bok av Peter Brown, sjelden beveger seg utenfor det forventede og forutsigbare.
Heldigvis er det fortellertekniske så effektivt og filmens utseende så inntagende og at man suges inn i universet og engasjeres grundig gjennom 101 innholdsrike minutter.
Leter etter en oppdragsgiver
Når hjelperoboten Rozzum 7134 (Lupita Nyong’o/Benedikte Kruse) starter opp for første gang, befinner hun seg overraskende på en øde øy etter et stormfullt forlis.
ANMELDELSE: «Quislings siste dager» er et historisk drama med en aktuell nerve
Roz er programmert til å lete etter en oppdragsgiver og bruker sine avanserte læringsegenskaper til å kommunisere med alle dyrene, blant andre reven Fink (Pedro Pascal/Espen Sandvik).
Hun må også ta seg av den nyutklekkede gåsungen Blanknebb (Kit Connor/Herman Tømmeraas/Neon Jarto Wildendahl), som tror Roz er moren hans.
Fink forteller Roz at hun må lære Blanknebb å spise, svømme og fly, tre oppgaver som hjelperoboten straks går i gang med å løse.
Det skal imidlertid vise seg at Roz har mye å lære om øyas mange farer, samtidig som selskapet som skapte henne, Universal Dynamics, er ivrige etter å få henne tilbake.
Emosjonell og ekspresjonistisk
Regissør Chris Sanders («Lilo & Stitch», «Dragetreneren», «The Croods») har gått for en mer emosjonell og ekspresjonistisk stil i «Den ville roboten», og lykkes overmåtelig godt med dette valget.
ANMELDELSE: «Speak No Evil» matcher ikke nerven i den danske originalen
Teknologien som er brukt til å skape de lekre cinemascope-bildene er nemlig mildt sagt imponerende, og bygger videre på den håndtegnede stilen fra for eksempel «Spider-Man: Into the Spider-Verse» og «Familien Mitchell mot maskinene».
Animatørene har riktignok jobbet med digitale verktøy, ikke med papir og pensel, men hvert bilde har maleriske kvaliteter, som i gamle Disney-verk som «Snehvit» og «Bambi» og Hayao Miyazakis Studio Ghibli-filmer.
Dette gir både øya og dyrene abstrakte og organiske uttrykk som kler dem svært godt, og det er deilig å drømme seg vekk i frodige tablåer fulle av liv og naturlige detaljer.
Bildene støttes av den flotte musikken komponert av Kris Bowers, mens filmen kunne ha spart seg for bruken av de mer generiske Maren Morris-låtene «Kiss the Sky» og «Even When I’m Not».
Ikke like innovativ historie
Man blir sjarmert, berørt og underholdt av hjelperobotens oppdagelser og opplevelser på den øde øya, men historien er kanskje ikke like innovativ som animasjonen.
ANMELDELSE: «Rebel Ridge» starter med et friskt drag av 80-tallsaction
Den slekter nemlig på et hundretalls beretninger om å finne seg selv, følge sitt hjerte og verdien av å ha en familie å støtte seg til.
Roboter med menneskelige kvaliteter har vi også sett et utall ganger tidligere, i for eksempel «Gutten og jernkjempen», «Big Hero 6», «Robotene» og «WALL-E».
Blar vi enda lenger tilbake i filmhistorien, kan vi også nevne blant andre R2-D2 og C3PO i «Star Wars», replikantene i «Blade Runner», Nr. 5 i «Kortslutning» («Short Circuit»), Murphy i «RoboCop» og T-800 i «Terminator 2: Dommens dag».
Roz i «Den ville roboten» er derfor ingen spektakulær nyvinning på det den har å melde, men måten Chris Sanders forteller historien på, er en spektakulær suksess.
ANMELDELSE: «Slow Horses» S4: Bedre spionslask finnes ikke
(«Den ville roboten» vises med både engelsk og norsk tale. Denne anmeldelsen er basert på den norske versjonen, fint oversatt av Tonje Thwin Hagen og godt dubbet av blant andre Benedikte Kruse, Espen Sandvik, Herman Tømmeraas, Neon Jarto Wildendahl, Nils Johnson, Ida Lind, Jon Erling Wevling og Tiril Heide-Steen, instruert av Harald Lindebrekke.)
