PÅ MAX FRA 3. OKTOBER: «’Salem’s Lot» er en mild, men leken liten vampyrfilm basert på skrekkmester Stephen Kings roman med samme navn fra 1975.
ANMELDELSE: WOLFS – Vet å utnytte stjernekapasiteten
Her følges en meget velkjent oppskrift med amerikansk småbynostalgi, skumle gamle hus, barn som forsvinner og stemningsfulle høstbilder, noe som gjør at filmens stil og uttrykk får drag av både klassisk monsterskrekk og litt eventyrfølelse à la Spielberg.
Historien bygges innledningsvis lovende rundt et knippe kule rollefigurer som skjønner at byens nye huseier er en vaskeekte blodsuger. Og rustet med nerdete tegneseriekunnskap, hjemmesnekra kors og en rusten prest bygges det opp til et lettbent oppgjør med ondskapen.
Dessverre blør filmen en god del spenning, grøss og energi i det plottet vokser seg litt for omstendelig, monstertamt og folkerikt i de siste aktene. Det gjør at «’Salem’s Lot» ikke blir så mye mer enn en fornøyelig sjangerøvelse, men den deler ut noen visuelle godbiter som smaker godt opp mot halloween.
Fysen på mer og mer nattmat
Handlingen utspiller seg i den døsige småbyen Jerusalem’s Lot, kalt ‘Salem’s Lot på folkemunne, hvor forfatteren Ben Mears (Lewis Pullman) har vendt hjem for å skrive sin neste bok.
ANMELDELSE: Den ville roboten – Maleriske kvaliteter
Han er ikke den eneste nyankomne. En mystisk handelsmann ved navn Richard Straker (Pilou Asbæk) har åpnet antikvitetsbutikk i sentrum, og kjøpt en gammel villa i utkanten av byen.
Da et av byens barn forsvinner, setter innbyggerne i gang en stor leteaksjon. Sporene leder både en skolekamerat, en lærer, en lege og den nysgjerrige forfatteren til å mistenke noe overnaturlig. Etter hvert samles de til kamp, samtidig som byens udøde befolkning blir fysne på mer og mer blodig nattmat.
Mer stemning enn skremming
«’Salem’s Lot» blir aldri den magekriblende skrekkfilmen jeg håper på underveis. Flere av de lovende tilløpene blir uforløste, og selve monsteret blir skuffende pregløst bak hoggtennene.
Likevel har filmen noen kvaliteter som gjør den til stilig sesonguhygge for et publikum som foretrekker høstskrekken sin lun, humørfylt og ikke så alt for skummel.
ANMELDELSE: IT – Et underholdende mareritt
Skuespillerveteraner som Bill Camp, Alfre Woodard og William Sadler sørger for at det tidvis skinner av tilskrudde biroller. Og Stephen Kings fiktive Maine-landskap viser seg nok en gang fram med et rikt filmatisk jordsmonn. Regissør Gary Dauberman («Annabelle», «It») setter her tennene i stemningsfulle motiv som inkluderer mørke skogsturer, knirkende trehytter, innholdsrike kjellere og den amerikanske «drive in»-kinoen. Og disse scenene svinger med både vittige silhuetter og fine fargepaletter.
Ved å sette handlingen til et stilisert 1970-tall får også Dauberman høstet rikelig av nostalgiske retroelementer som trekker både på tidligere Stephen King-adapsjoner, 1980-tallets barnlige eventyrfilmer og gamle horrorfilmer.
Denne overfladiske referansekarusellen ender dessverre med å gå på bekostning av vampyrfilmens emosjonelle dybde og evne til å gripe med virkelige grøss. Men som enkel sesongunderholdning opp mot halloween, har filmen nok stemning til å kompensere for manglende skremming.
«Salem’s Lot» har premiere på Max 3. oktober.
