PÅ KINO 25. OKTOBER 2024: Årets Gullpalme-vinner fra Cannes er en frisk og frekk komedie med et skarpt, men hjertelig blikk på både romantikk og pengejag.
Regissør Sean Baker har tidligere skildret herlige figurer fra USAs vanskeligstilte arbeiderklasse i filmene «The Florida Project» og «Red Rocket».
Man blir også storsjarmert av tittelfiguren i «Anora», spilt av talentfulle Mikey Madison, som før dette var best kjent som en av Manson-kvinnene i Quentin Tarantinos «Once Upon a Time in… Hollywood».
Nå spiller hun et festlig fyrverkeri av en kvinne som oser av sex, driv og ambisjoner.
ANMELDELSE: «The Apprentice» er mørk, morsom og drivende godt laget
Madison gir alt hun har av hud og hår i en kraftfull prestasjon som gjør henne til en udiskutabel publikumsfavoritt i et ensemble som ikke akkurat mangler fargerike figurer.
Et vilt eventyr
Anora «Ani» Mikheeva (Mikey Madison) er ei ung dame fra det russiskdominerte nabolaget Brighton Beach i Brooklyn, New York.
Hun sliter med dårlig økonomi og en vanskelig familiebakgrunn og tjener til livets opphold som stripper i en klubb på Manhattan med et rikt klientell.
Siden hun snakker russisk, får hun ansvaret for å ta seg av studenten Ivan «Vanya» Zakharov (Mark Eidelshtein), som er sønn av en styrtrik oligark. Det blir starten på et vilt eventyr som kulminerer med et giftemål i Las Vegas.
Når Vanyas foreldre, Galina (Darya Ekamasova) og Nikolai (Aleksei Serebryakov), får den overraskende nyheten, spør de den ortodokse presten Toros (Karren Karagulian) om hjelp.
Han leier håndlangerne Igor (Yura Borisov) og Garnick (Vache Tovmasyan) til å finne de nygifte, mens foreldrene er på vei fra Russland for å få ekteskapet annullert.
ANMELDELSE: «Riv i hjertet – En film om Sondre Justad» følger en velkjent oppskrift
Det skal imidlertid vise seg at Ani er alt annet enn villig til å gi slipp på rikmannslivet hun har fått en smak av.
Full av friske frekkheter
«Anora» er full av friske frekkheter og store doser humor, men historien har også et klart hjertelag for sine spenstige figurer.
Spesielt Mikey Madison er fenomenal som Ani, som i utgangspunktet fremstår noe enkel og overfladisk. Man får likevel et bankende hjerte for henne og kampen hun kjemper for å karre seg ut av fattigdommen.
Sean Baker fyller filmen med syrlige spark mot rike oligarker og bortskjemte arvingers hedonisme, og avdekker samtidig noen av de enorme kontrastene mellom rik og fattig med flere skarpe observasjoner av kapitalismens mekanismer.
Selv om det også kan stilles enkelte spørsmål ved Anis motiver, er det aldri noen tvil om hvor vår sympati ligger. Det er da også kvalitetsfremmende at filmens figurer ikke tegnes i sort og hvitt, men i nyanser av grått.
Morer mesterlig
Jeg har i grunnen bare to innvendinger mot filmen. Den ene er at spilletiden på 2 timer og 19 minutter er i lengste laget og hadde hatt godt av en strammere dramaturgi.
ANMELDELSE: «Sterben» er en mørk historie med dype følelser
Sean Baker bruker blant annet overraskende mye tid på å skildre Anis strippejobb og hennes seksuelle eventyr med Vanya før den sentrale konflikten slår inn.
Den andre er at filmen på et tidspunkt plutselig motsier det den tidligere har fortalt oss om Anis mot og målbevissthet, slik at hun overraskende gir seg i en situasjon der hun tilsynelatende har svært gode kort på hånda.
Her burde Sean Baker ha kjørt løpet fullt ut og gitt Ani en modigere historiebue, men dette er likevel av mindre betydning for filmen som helhet.
ANMELDELSE: «Elskling» er rett og slett en mirakuløs prestasjon
«Anora» er nemlig en skarp, sexy og fargerik sjarmbombe som morer mesterlig, samtidig som den setter søkelyset på noen av den amerikanske drømmens mindre heldige drømmere.
