PÅ KINO 25. OKTOBER 2024: Den spanske mesteren Pedro Almodóvar vant Gulløven i Venezia for sin nyeste film. Man kan mistenke at det var mer for lang og tro tjeneste enn på grunn av en glitrende film.
«The Room Next Door» har riktignok flere åpenbare kvaliteter, men er likevel ikke blant hans aller beste.
ANMELDELSE: «Anora» er en skarp og sexy sjarmbombe
Den graver i et ømtålig tema som vekker store spørsmål som også publikum tvinges til å ta stilling til, men manus og filmspråk er i stiveste laget.
Skuespillet holder imidlertid såpass høyt nivå at både Tilda Swinton og Julianne Moore kan være aktuelle for noen store nominasjoner. Tilhengere av Almodóvar vil også gjenkjenne hans unike regigrep og fortellerteknikk, selv om denne filmen er hans første på engelsk.
Hans melodramatiske stil er som vanlig på grensa til overdreven, og balanserer med vekslende hell mellom det sannferdige og det tilgjorte. «The Room Next Door» etterlater meg med en bittersøt følelse, for historien har et stort hjerte, men burde ha grepet sterkere.
Settes i et dilemma
Hovedpersonene er Ingrid (Julianne Moore) og Martha (Tilda Swinton). En gang var de nære venner og kolleger i et tidsskrift, men Ingrids karriere som forfatter og Marthas jobb som krigsreporter har ført dem på ulike stier i livet.
ANMELDELSE: «Venom: The Last Dance» er upretensiøst tullball
Når Ingrid under en boklansering i New York får høre at Martha er alvorlig kreftsyk og innlagt på sykehus, drar hun på besøk. Den gode kontakten gjenopprettes umiddelbart, og Ingrid følger venninnen gjennom en behandlingsprosess med både opp- og nedturer.
Martha ser imidlertid mørkt på utsiktene til en mulig langtrukken og smertefull død, og ber Ingrid om en vennetjeneste som setter henne i et dilemma.
Filmen utforsker noen vanskelige problemstillinger uten klare svar, og man blir selv nødt til å vurdere eget syn og standpunkt.
Formen motarbeider innholdet
Filmens største styrke, er det elegante samspillet mellom Swinton og Moore, som fremhever figurenes innforståtte trygghet til hverandre.
ANMELDELSE: «The Apprentice» er mørk, morsom og drivende godt laget
Deres diskusjoner rundt vennetjenesten og Marthas ønske om å styre sin egen skjebne, er både morsomme, interessante og hjerteskjærende på samme tid.
Likevel sitter man med følelsen av at denne historien kunne ha rommet enda sterkere følelser. I stedet benytter Almodóvar seg av sine sedvanlige kunstneriske tilbøyeligheter, som svekker den emosjonelle slagkraften heller enn å styrke den.
Filmen ser unektelig flott ut, men det er nesten som om formen på en måte motarbeider innholdets alvor. Inbal Weinbergs stilfulle produksjonsdesign er nydelig filmet av Eduard Grau, som gir bildene større drag av mystikk enn realisme.
Musikken til Almodóvars faste komponist, Alberto Iglesias, skaper igjen dramatiske stemninger, som om den egentlig var tiltenkt en gammel Hitchcock-thriller, ikke et moderne drama.
ANMELDELSE: «Riv i hjertet – En film om Sondre Justad» følger en velkjent oppskrift
Et sent casting-valg virker også i overkant snålt, men samtidig er den spesielle stilen og særpreget selve årsaken til at Almodóvar er så avholdt som regissør av mange.
«The Room Next Door» kan omfavnes av samme grunn.
