PÅ KINO 11. OKTOBER 2024: Det var ikke nødvendigvis helt opplagt at en ny animert «Transformers»-film med Optimus Prime og Megatrons opprinnelseshistorie skulle treffe bedre enn Michael Bays fem live action-versjoner, utgitt mellom 2007 og 2017.
Det er likevel tilfellet med «Transformers One», som legger seg nærmere stilen fra de klassiske tegnefilmene som ble så populære blant de som hadde tilgang til kabel-TV på 1980-tallet.
Dette er en overraskende frisk og morsom robotfilm med både hjerte, hjerne og humor.
Den er også CGI-animert med et nydelig håndtegnet uttrykk, inspirert av den opprinnelige leketøyserien «Transformers: Generation 1», som faktisk kler en verden preget av metalliske overflater.
ANMELDELSE: «Lee» er en konvensjonell film om en uvanlig kvinne
Regissør Josh Cooley («Toy Story 4») og staben i Paramount Animation gjør ære på «Transformers»-universets viktigste grunnelementer, mens et sterkt lag av skuespillere gir robotene enkle, men distinkte personligheter som balanserer godt mellom det kule, det morsomme og det nær parodiske.
Legger ut på farlig tokt
Filmen tar oss med til Transformers-robotenes hjemplanet Cybertron, lenge før Autobots og Decepticons begynte å kjempe mot hverandre på jorda.
Her er Orion Pax (Chris Hemsworth) og D-16 (Brian Tyree Henry) to av de mange gruvearbeiderne som er satt til den tunge jobben å utvinne energon, stoffet som en gang flommet over hele planeten.
Denne energikilden stoppet imidlertid opp etter at Quintessonene invaderte planeten, og den såkalte ledermatrisen forsvant sammen med Prime-robotene.
Nå får Orion Pax og D-16 mistanke om at Cybertrons hersker, Sentinel Prime (Jon Hamm), kanskje ikke har fortalt alt om hva som egentlig skjedde den gangen.
De legger ut på et farlig tokt for å finne sannheten, men i likhet med de andre gruvearbeiderne, mangler de «cogs», den avgjørende delen som gjør at Transformers-roboter kan forandre seg til fly, kjøretøy, dyr, og så videre.
ANMELDELSE: «Elskling» er rett og slett en mirakuløs prestasjon
Og om deler av denne handlingsbeskrivelsen virker helt gresk for deg, har du sannsynligvis ikke sett «Transformers» før, men du kan stole på at filmen følger dette universets indre logikk til punkt og prikke.
Handlingen drives fremover
Filmens fremste fortrinn er en historie som drives ubønnhørlig fremover, uten dødpunkter eller unødvendige sidespor. Her bøttes det på med morsom robotaction så godt som hele tiden, men alltid med fullt fokus på den røde tråden i handlingen.
Det er aldri noen tvil om hvilke roller Orion Pax og D-16 kommer til å få i denne opprinnelseshistorien, som har noen fellestrekk med musikalen (og snart filmen) «Wicked», forhistorien til den gode og den onde heksa i «Trollmannen fra Oz».
Chris Hemsworth og Brian Tyree Henrys solide stemmelegging gir gode beskrivelser på hvordan vennene gradvis utvikler seg i hver sin retning fra samme utgangspunkt, og hvordan både smerte, sinne og sårhet får to ulike utfall.
Av andre figurer, er krigeren Elita-1 (Scarlett Johansson) en sårt tiltrengt kvinne-vri i et svært mannsdominert galleri (for roboter har tilsynelatende kjønnsmessige uttrykk her).
Avfallsroboten B-127 (Keegan-Michael Key) er på sin side en velkommen komisk avlastning med flere treffende kommentarer som vedkjenner seg «Transformers»-universets iboende tåpelighet.
ANMELDELSE: «Drømmer» er åpen, ærlig og ekte om forelskelse
Og med Steve Buscemi som Starscream og Laurence Fishburne som Alpha Trion, er persongalleriet i den originale versjonen imponerende godt kvalitetssikret.
Massiv skala
«Transformers One» ser helt fantastisk ut, med animasjon i toppklasse fra Paramount Animation i samarbeid med blant annet effektselskapet Industrial Light & Magic. Den har også episk filmmusikk av Brian Tyler og et robotisk lyddesign som trøkker skikkelig til i alle kanaler.
Cybertron vekkes til live med fantastiske tablåer i en massiv skala, og robotene er detaljrikt tegnet og fargelagt med en livlig palett.
Bare ansiktene deres er forholdsvis enkelt animert, men dette er høyst sannsynligvis et bevisst grep for å trekke linjer tilbake til de gamle tegnefilmene mange har vokst opp med.
Og det fungerer skikkelig bra, for dette fremstår som en film laget med stor respekt for «Transformers»-arven, samtidig som den peker fremover mot hvilke eventyr vi kan ha i vente.
«Transformers One» er nemlig så godt laget at det bør være rom for flere forhistorier fra Cybertron.
(Denne anmeldelsen er basert på den originale versjonen av «Transformers One», men filmen vises også med norsk tale, stemmelagt av blant andre Halvard Djupvik, Jeppe Beck Laursen, Tomine Harket, Olli Wermskog, Håvard Bakke og Paul-Ottar Haga.)
