PÅ KINO 1. NOVEMBER 2024: Vår fascinasjon for seriemordere tar aldri slutt, selv om den stadige oppmerksomheten vi gir dem vekker ubehagelige spørsmål.
Skuespiller Anna Kendricks regidebut «Woman of the Hour» snur søkelyset mot ofrene, som i og for seg er et hederlig prosjekt.
ANMELDELSE: «Nr. 24» er en spennende og troverdig krigsthriller
Etter å ha sett filmen, er konklusjonen imidlertid at også denne gangen er gjerningsmannen – sørgelig nok – den mest interessante.
En modigere film hadde fulgt ham enda nærmere for å forklare psykologien bak det sterke kvinnehatet og det uhyrlige handlingsmønsteret.
«Woman of the Hour» er for all del vellaget, og har en tiltalende overflate med 1970-tallsnostalgi, men med en vond og uggen undertone.
Kendricks prioritering av sin egen mindre interessante figur, til og med i tittelen, gjør dette imidlertid til en god film med feil fokus.
Stiller som deltager i date-program
Handlingen tar utgangspunkt i en virkelig hendelse i 1978, når seriemorderen Rodney Alcala (Daniel Zovatto) utrolig nok stiller som deltager i tv-programmet «The Dating Game».
ANMELDELSE: «Don’t Move» er en enkel og tettpakket overlevelsesthriller
Sheryl Bradshaw (Anna Kendrick) er kvinnen som skal velge en av tre kandidater, basert på en bunke spørsmål hun har fått utdelt.
Ingen kjenner Rodneys bakgrunn, og at han har drept flere kvinner og barn gjennom hele tiåret.
Det vet vi som ser filmen, fordi den stadig hopper frem og tilbake i tid og viser hvordan han lurer med seg unge kvinner til øde steder under påskudd av å være fotograf.
Spesielt hjerteskjærende er en episode som filmen stadig vender tilbake til, der tenåringsjenta Amy (Autumn Best), som har rømt hjemmefra, lar seg lure av Rodneys sjarm og løfter.
ANMELDELSE: «The Room Next Door» burde ha grepet sterkere
Det skaper ubehagelig spenning, fordi Daniel Zovattos gode rolle gjør at man forstår Rodneys appell, samtidig som den synliggjør hans syke sinn.
Ukomfortabel uhygge
Anna Kendricks rolle er også en god skuespiller (og en habil regissør, viser det seg) men Sheryls historie som aspirerende skuespiller på evig auditionkarusell i Hollywood er ikke like interessant som Rodneys.
Ian McDonalds manus har dessuten som ambisjon å vise hvor sårbare kvinner er i et miljø og en epoke der de nærmest er fritt vilt for menn, enten det er pågående flørtere, nedlatende filmprodusenter, eplekjekke tv-deltagere eller omreisende seriemordere.
Filmen «tar igjen» ved å la kvikke Sheryl avkle mannssjåvinismen i flere komiske scener, spesielt på settet til «The Dating Game».
Den ensidige fremstillingen av menn som dumme drittsekker kan kanskje irritere noen, men det er langt mer provoserende å se hvordan en seriemorder som Rodney Alcala kunne ture frem i årevis, selv om han var i politiets søkelys flere ganger.
ANMELDELSE: «Anora» er en skarp og sexy sjarmbombe
Den virkelige Alcalas ugjerninger er så tallrike og forferdelige at filmen bare så vidt skraper i dem, men «Woman of the Hour» veksler likevel godt mellom morsom underholdning og ukomfortabel uhygge.
