PÅ KINO 29. NOVEMBER 2024: Kanskje er det fordi Hugh Grant fikk sitt gjennombrudd som sjarmør i romantiske komedier på 1990-tallet at det er skikkelig ubehagelig å se ham i «Heretic».
Den smilende, imøtekommende og tilsynelatende hyggelige figuren han spiller i denne skumle filmen viser seg nemlig å ha bekmørke tendenser.
ANMELDELSE: «Vaiana 2» er en overbevisende oppfølger
Regissørene og manusforfatterne Scott Beck og Bryan Woods, som tidligere har utmerket seg med filmene «Haunt», «65» og manuset til «A Quiet Place», har gitt ham en saftig rolle i en psykologisk thriller med religiøse undertoner.
Historien graver seg stadig dypere ned i materien, både bokstavelig talt og i overført betydning, samtidig som den på kløktig vis skjuler meningen med det hele til slutten.
Det gjør «Heretic» temmelig vemmelig og rimelig uforutsigbar, selv om konklusjonen også kan virke litt tullete.
Stiller vanskelige spørsmål
De to andre hovedfigurene er søster Barnes (Sophie Thatcher) og søster Paxton (Chloe East), som er utsendt fra Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige.
ANMELDELSE: «Wicked» – en filmmusikal kan knapt bli bedre enn dette
De to unge mormonmisjonærene går fra dør til dør for å omvende borgere i en ikke navngitt amerikansk småby med det glade budskap.
Når de ringer på hos Mr. Reed (Hugh Grant), får de imidlertid litt av en utfordring. Han påstår å ha inngående kjennskap til både Mormons bok og andre religiøse retninger, og begynner å stille noen vanskelige spørsmål om deres tro.
Han argumenterer blant annet for hvordan all religion er basert på de samme prinsippene og er simpelthen ulike iterasjoner av hverandre.
Ubehaget som etter hvert sniker seg innpå de unge damene viser seg å ikke være helt ubegrunnet, for de vikles snart inn i et farlig spill med mulig mørke konsekvenser.
Utstråler noe urovekkende
Dette spillet er det som gjør «Heretic» interessant, for man er stadig i tvil om hva som egentlig er Mr. Reeds intensjoner.
ANMELDELSE: «Blitz» viser blendende vakker krigsbrutalitet
Hugh Grant («Notting Hill», «Gutter er gutter», «Love Actually») spiller ham som en intelligent person med noen alarmerende trekk, og briten er god på å utstråle noe urovekkende bak det brede gliset.
Likeså er Sophie Thatcher («The Boogeyman», «MaXXXine», «Yellowjackets») og Chloe East («Generation», «Popular Theory», «The Fabelmans») gode i sine roller, og håndterer overgangen fra å være litt naive misjonærer i anslaget til å gradvis innse situasjonens alvor.
Det er disse tre som utgjør det meste av historien, mens filmen kunne spart seg for et sidespor med en «Elder» (Topher Grace) som leter etter Barnes og Paxton, uten at det fører til noe spesielt.
Skjuler hemmeligheter
Scott Beck og Bryan Woods lykkes med å skape en vedvarende mørk og uggen stemning.
ANMELDELSE: «Rinnans rival» griper gjennom barnebarnets blikk
Ikke bare gjennom skuespillernes prestasjoner, men også Chung-hoon Chungs styggvakre foto og Philip Messinas gjennomførte produksjonsdesign (samt mange andre fagfunksjoner som blir for mange å ramse opp).
Akkurat som i for eksempel «Parasite» og «Barbarian», skjuler huset noen arkitektoniske hemmeligheter som får hårene i nakken din til å reise seg.
Filmen kommer kanskje ikke helt i mål med historien, der jeg fremdeles er usikker på hva Mr. Reeds prosjekt egentlig går ut på.
ANMELDELSE: «Landman» er barsk dramasåpe
Det som er sikkert, er at «Heretic» stiller flere interessante spørsmål som kan provosere de troende og pirre nysgjerrigheten blant både agnostikere og ateister, samtidig som den underholder med en stadig mer tilskrudd skrekkfølelse.
