PÅ TV 2 PLAY FRA 15. NOVEMBER: Når «Kids in Crime» er tilbake, er det med mer av alt.
Piller poppes, pupiller sveller og tekno smeller i den nye sesongen med narkoknaskere fra Særp.
Runde to er en eksplosiv blanding av brutalitet, sårhet og ren galskap.
Det er to år siden TV 2 ga oss første dose «Kids in Crime». Brukerne reagerte ulikt på serieskaper Kenneth Karlstads rå miks av dopdriv, bygdeliv og ungdomstid.
Nostalgifremkallende
Men seere som var unge ved millenniumskiftet, kunne forenes om nostalginytelse.
Helt uavhengig om du poppa «hypperær» eller preka med Østfold-l-ær i 2001, kunne millennials kjenne seg igjen i furu-interiør, Nokia-mobiler, lineær-TV-meny og transe-fremkallende CD-er.
Dykket ned i syredryppende Y2K-essens går enda dypere i sesong 2.
Mens første sesong hadde Jakob Oftebros utgave av langeren Freddy Hælvette som en slags psykedelisk magnet alle ble dratt mot, starter sesong to med Monica Larsen (Lea Myren) i sentrum.
ANMELDELSE: «Gladiator II»: Kraftfullt muskelspill
Det vil si, vi starter faktisk med Monicas mormor, Lissy Larsen.
Tatertematikk
Nærmest hele første episode er en estetisk lekker sort-hvitt-fortelling om den tragiske behandlingen av norske tatere. Stadig mikset med kornete VHS-bilder i tykk-TV-format.
Tilbake i 2001 er det rohypnol-tørke i Sarpsborg. Freddy Hælvette er som sunket i jorden, Pål Pot (Martin Øvrevik) har en psykisk knekk og Tommy Montana (Kristian Repshus) tester tilsynelatende den smale sti.
Samtidig jager Monica neste rushøyde mens hun stuper stadig lavere. Lea Myren gjør en lurvete ekte prestasjon i balanseringen av Monicas såre sjel og hensynsløse driv.
Splittende sesong
Jeg skal være helt ærlig på at denne sesongen av «Kids in Crime» splitter meg.
Den har åpenbare kvaliteter, som mye veldig godt skuespill, lekent formspråk og snasen produksjonsdesign.
ANMELDELSE: «Arcane: League of Legends» S2: Du vil ikke gå glipp av denne serien!
Samtidig er fokuset like flakkende som Freddys paranoide blikk, og bruken av ulike visuelle virkemidler like tøylesløs som Monicas rusbruk.
Selvsagt kan man si det er passende at kamera og klipp i seg selv er en tripp. Serien rommer «Ally McBeal»-hallusinasjoner, Danny Boyle-referanser og «Alene hjemme»-teknikker.
«Kids in Crime» S2 veksler i mitraljøsehastighet mellom å være brutal, sensitiv og komisk.
Hvert øyeblikk du ler, kan du risikere å sette latteren i halsen av et brått møte med «Lilja 4-Ever»-mørke.
Og hvert alvorlige øyeblikk balanseres med trippkomikk og navn som Stian Pungen, Marius Fitta og Peggy Hund.
Sesongen tar opp rasisme, traumer og utenforskap, men velger ikke et klart fokus.
Avsnittene om romanifolk oppleves ekte og viktige. Samtidig tar de så stor plass i sesongen at det innledningsvis kjennes som helt annen serie.
Grenseløs
På åtte episoder rundt 20 minutter skulle jeg ønsket en strammere historiefortelling.
Det kjennes likevel en smule ironisk å kritisere en serie om grenseløshet for å ha for få grenser.
Mens Monica har fortellerstemme og store deler handler om hennes bakgrunn, er vel så mye av sesongen ren rusmettet guttastemning.
For meg blir det overdose. Men med glimt av genialitet på veien.
