PÅ KINO 15. NOVEMBER 2024: Sport, politikk og undertrykkelse er en både engasjerende og provoserende miks i denne georgisk-amerikanske filmen satt til det internasjonale judomiljøet.
«Tatami» er ikke basert på virkelige hendelser, men bygger på kjente forhold, nemlig det iranske presteregimets strenge kontroll over sine innbyggere, deriblant idrettsutøvere som konkurrerer i utlandet.
ANMELDELSE: «Terrifier 3» er noe av det sykeste, kvalmeste og ekleste som noen gang er vist på kino
Regissørene Guy Nattiv og Zar Amir (som også spiller en av hovedrollene) tegner treffende bilder av hvordan personlig frihet og utfoldelse settes under press i møte med feig og smålig storpolitikk.
Arienne Mandi og Zar Amir storspiller i hovedrollene som henholdsvis en utøver og en trener som står i fare for å risikere alt i forsøket på å oppnå noe som ville blitt bejublet i de aller fleste andre land.
«Tatami» er ikke bare velspilt, den er også godt fortalt, med en vedvarende nerve og uforutsigbarhet som gjør dette til et solid thrillerdrama.
Sikter mot gull
Leila (Arienne Mandi) og treneren Maryam (Zar Amir) reiser fra Iran til Tbilisi i Georgia for å delta i judo-VM (filmens tittel er det japanske navnet på judomattene som kampene foregår på).
ANMELDELSE: «Arcane: League of Legends» S2 bobler over av skaperglede og kunstnerisk kreativitet
Etter en overbevisende suksess i de innledende rundene, får Maryam en sint telefon med en sjokkbeskjed fra iranske myndigheter.
De krever at Leila skal late som hun er skadet og trekke seg fra hele mesterskapet, fordi hun risikerer å møte en utøver som representerer Israel.
Hvorfor denne muligheten er så ille, sier historien ingenting om, men alle vet selvsagt at forholdet mellom Iran og Israel er temmelig anstrengt.
Det skal imidlertid vise seg at Leila nekter å etterkomme kravet og fortsetter turneringen med fullt fokus på gullmedaljen, til tross for at hun mottar tydelige trusler om alvorlige represalier fra iranske diplomater som er tilstede på arenaen.
Hjemme i Iran sitter familien samlet foran tv-skjermen, uvitende om dramaet som utspiller seg i kulissene, men også de risikerer konsekvenser av Leilas «ulydighet».
Umulig situasjon
Arienne Mandi og Zar Amirs gnistrende samspill tydeliggjør den umulige situasjonen figurene er satt i.
ANMELDELSE: «Red One» mangler den nødvendige julemagien
Filmen viser godt hvordan viljesterke Leila har tunnelsyn mot VM-tittelen, mens man også kan forstå bakgrunnen for Maryams tvil, som filmen mer enn antyder har noe med hennes forhistorie å gjøre.
Regissørene makter å belyse problemstillingen på et menneskelig nivå, samtidig som skissene av storpolitikken som ligger bak, blir tydelige nok til at man forstår hva som står på spill.
Dermed kan man forstå både Leilas standhaftighet og Maryams ettergivenhet, uten at filmen ber oss dømme noen av dem, men den tvinger oss til å vurdere hva man selv ville ha gjort i deres situasjon.
En annen viktig figur, er Nader (Ash Goldeh), Leilas mann, som etter hvert forstår at både han og deres sønn er i fare.
ANMELDELSE: «Tre menn til Vilma» er en varm og fornøyelig julekomedie
Senere blir også to representanter fra World Judo Federation, Stacey Travis (Jamie Ray Newman) og Jean Claire Abriel (Nadine Marshall), viktige personer når de begynner å mistenke at noe ikke stemmer på judomatten.
Energisk intensitet
«Tatami» omfavner enkelte sportsfilmtroper, men heldigvis ikke alle.
Israelske Guy Nattiv («Magic Men», «Skin», «Golda») og iranske Zar Amir (som vant Gullpalmen i Cannes for hovedrollen i Ali Abassis «Holy Cow») gir et tilsynelatende troverdig bilde av judoverden, som jeg riktignok mangler kunnskap om.
Dermed er det også litt risikabelt å bedømme hvor godt kampene egentlig skildres, men de har i hvert fall en energisk intensitet som skaper en klar filmatisk spenning, samtidig som man lærer begreper som for eksempel uchi-mata, juji-gatame og sasae-tsuri-komi-ashi.
Jeg er litt mer usikker på om World Judo Federation virkelig er en så stor maktfaktor på det nivået som filmen vil ha det til.
Nattiv og Amir forteller historien i et smalt bildeformat i sort-hvitt (nydelig skutt av Todd Martin) som beskriver figurenes små handlingsrom under fargeløse omstendigheter med steile fronter uten gråsoner.
ANMELDELSE: «Askepote» er litt stiv i pels og mimikk
Deres problemstillinger kan fortone seg som absurd og nesten tragikomisk sett med vestlige øyne, men filmen virker overbevisende i sine beskrivelser av de alvorlige implikasjonene judomesterskapet kan få for figurene.
«Tatami» lykkes dermed både som sportsdrama og politisk thriller.
