PÅ NETFLIX: Første sesong av «The Diplomat» kom som et forfriskende pust på Netflix våren 2023. Serien var som en kollisjon av spenningselementer fra serier som «Homeland», prestisjedramaets blanke fasader og såpeseriens fornøyelige intriger.
I sin andre sesong har serieskaper Debora Cahn («Homeland», «Grey’s Anatomy») skrudd opp seriens storpolitiske maktspill til 100, og kjørt på med en god dose spionspenning i det som i utgangspunktet er et politisk drama.
Keri Russell spiller drivende godt som den ferske, men driftige ambassadøren Kate Wyler, ved den amerikanske ambassaden i London.
En ambassadør som bryter alle regler ved å blande seg inn i Storbritannias interne affærer. Noe som kan få store konsekvenser, ikke bare for henne selv og de hun er glad i, men for selve demokratiet.
Det er på ingen måte alltid realisme og troverdighet står i høysetet i denne fortellingen, men med sitt såpete manus full av kvikk dialog som leveres av dyktige skuespillere, blir «The Diplomat» særdeles en underholdende serie.
Bryter alle regler
Sesong to slutter der den første slapp. En bilbombe har eksplodert, et britisk parlamentsmedlem er drept, og Kate sin ektemann Hal (Rufus Sewell) er livstruende skadd.
Det er også flere av medlemmene i Kate sin stab, og nå må hun ta innover seg sitt eget skyldspørsmål i det som har skjedd.
Samtidig fortsetter den britiske statsministeren (Rory Kinnear) sitt korstog mot russerne han mener angrep britenes krigsskip i første sesong, mens Kate bruker sin innflytelse til å forske i hvem som egentlig står bak, selv om det betyr at hun må bryte alle regler for å spionere på USAs allierte.
Fengende og festlig
Som diplomat og ambassadør må Kate skape bånd og bli venner med folk hun ikke nødvendigvis liker. Masken må på, og det er et spill Keri Russell kan godt etter seks sesonger som russisk spion i «The Americans».
Og i «The Diplomat» glir diplomatiet og etterretningens spenningselementer såpass mye over i hverandre at det er lett å glemme at Kate ikke er en tidligere etterretningsagent, men en karrierediplomat, som riktignok har vært utplassert i kaotiske og krigsrammede områder.
Serien gir oss et noe realistisk bilde av en ambassades daglige virke, med alt fra møtevirksomhet og planleggingsarbeid, til viktige statsbesøk.
Men når den storpolitiske maktkampen virkelig melder sin ankomst i form av den amerikanske visepresidenten, nydelig spilt av en beinhard Allison Janney, legger serieskaper Cahn og manusforfatterne alle forsøk på realisme fra seg.
Men det gjør ingenting. For du trenger ikke å bry deg om seriens politiske spill er realistisk eller ikke for å nyte «The Diplomat».
Dette er serien som leverer cheesy replikker som «You think you’re playing chess, but actually you’re playing checkers», og «The call is coming from inside the house», med den største selvsikkerhet.
Og når sesongfinalens fullstendig usannsynlige cliffhanger kommer for en dag, lo jeg bare rått og krysset umiddelbart fingrene for at Netflix lar denne såpete godbiten returnere for en tredje sesong.
