PÅ KINO 25. DESEMBER 2024: Det er en sann fornøyelse å se et norsk eventyr i en animert innpakning som oser av fortellerglede! «Kvitebjørn» kunne likegodt ha vært laget av Disney for noen tiår tilbake, da de fremdeles sverget til håndtegnet animasjon.
Det er imidlertid Maipo, produsent Cornelia Boysen og regissør Mikkel Brænne Sandemose som står bak denne filmen, som bruker et kjent eventyr som utgangspunkt for en morsom og spennende historie som vil treffe barnefamiliene midt i underholdningsnerven.
LES: De 10 beste filmene fra 2024
Sandemose har god erfaring fra denne sjangeren med sine to «Askeladden»-filmer, og kanskje er det en av årsakene til at han også lykkes her.
Ett fortrinn, er at figurene beveger seg i et nydelig landskap som nesten ser ut som levende akvareller, et annet er Kristine Kujath Thorp og Gunnar Eirikssons fine stemmeroller, og et tredje er Odd Nordstogas fengende og nynnbare låter.
Summen av alt gjør «Kvitebjørn» til et eventyrlig sikkerstikk på kino denne jula.
Møter bjørn i skogen
Manuset er skrevet av Maja Lunde («Bienes historie», «Snøsøsteren»), basert på hennes egen nytolkning fra 2022 av Asbjørnsen og Moes klassiske folkeeventyr, med illustrasjoner av Hans Jørgen Sandnes.
Hun bevarer essensen av historien, men har oppdatert flere elementer, blant annet den sentrale jenterollen, som nå har mer tidsriktige kvaliteter.
ANMELDELSE: «Mufasa: Løvenes konge» er et rivende godt fortalt eventyr
Liv (Kristine Kujath Thorp) er ingen kongsdatter som bare lengter etter å hengi seg til en prins, men er isteden ei tøff og uavhengig bondejente med eventyrlyst og utforskertrang.
Hun bor i ei lita hytte i en trang dal sammen med bestefaren (Odd Nordstoga) og sine to småsøsken, men lurer fælt på hvilke andre opplevelser verden har å by på.
Ute i naturen møter hun Kvitebjørn (Gunnar Eiriksson), en stor, hvit og snakkende bjørn med verdens mykeste pels, som tar henne med på oppdagelsestur over fjellene.
De utvikler et varmt vennskap, men det viser seg at bjørnen egentlig er Valemon, en prins som fikk en forbannelse kastet over seg da han avviste den onde heksedronningen Eira (Ingvild Holthe Bygdnes).
Hun vil gjøre ham til sin egen konge, og blir ikke blid når hun får vite om sin nye rival.
Akkurat passe spennende
Historien i «Kvitebjørn» har en ganske enkel struktur som er lett å forstå for de minste, og engasjerende nok for de store. Alle elsker jo et godt fortalt eventyr, og filmen inneholder tilstrekkelig av både magi og mystikk til å holde på publikums interesse gjennom 85 effektive minutter.
ANMELDELSE: «Conclave» er et tettpakket drama med flere spenningsmomenter
Den fine 2D-animasjonen kler virkelig historien, som også heves av Ginge Anviks sveipende filmmusikk, der selveste Kringkastingsorkesteret får vist sine udiskutable kvaliteter.
Filmen tar i bruk flere av animasjonseventyrenes troper og klisjeer, så direkte nyskapende er dette kanskje ikke, men Mikkel Brænne Sandemose & Co bruker de kjente virkemidlene på en frisk måte som gjør historiefortellingen underholdende og akkurat passende spennende.
Det er kanskje aldri noen tvil om hvordan det vil gå til slutt, men aldersgrensen på 6 år tilsier at høydepunktene har en viss dramatisk slagkraft (bokstavelig talt).
Filmens hjerte tilhører Liv og Kvitebjørn, som er to fine figurer, takket være både Peter de Sève og Sunniva Fluge Holes karakterdesign og Thorp og Eirikssons solide stemmespill.
ANMELDELSE: «Kraven the Hunter» er overraskende kjedelig og intetsigende
Odd Nordstogas spesialskrevne låter har muligens ikke samme umiddelbare hitpotensial som de mest kjente fra for eksempel «Frost» og «Vaiana», men passer perfekt inn i en norsk eventyrverden som er vekket til live med et gledelig godt resultat.
