PÅ KINO 6. DESEMBER 2024: Det føles godt å være tilbake i Midgard på kino, selv om det denne gangen er snakk om en animasjonsfilm.
Sånn sett er ringen (!) på en måte sluttet, siden den aller første «Ringenes herre»-filmen fra 1978, regissert av Ralph Bakshi, også var animert.
ANMELDELSE: «Star Wars: Skeleton Crew» er et friskt og fengende pirateventyr
Nå er det japanske Kenji Kamiyama («Kôkaku kidôtai: Stand Alone Complex», «Blade Runner: Black Lotus», «Ghost in the Shell SAC_2045») som har regien.
Han har pustet nytt liv inn i J.R.R. Tolkiens univers med både Peter Jackson, Fran Walsh og Philippa Boyens blant produsentene.
Filmen har altså god forankring hos skaperne av den fantastiske trilogien som kom mellom 2001 og 2003, og Kamiyama gjøre ingen skam på arven etter den.
«Ringenes Herre: Slaget om Rohan» er nemlig et storslagent anime-eventyr med store monstre, episke slag og sterke følelser på både godt og vondt.
Blendet av hevnlyst
Historien foregår nesten 200 år før Frodo Lommelun la ut på sin reise fra Hobsyssel til Mordor med en viss ring i lomma.
Anslaget settes godt av fortellerstemmen til Miranda Otto, som også spilte skjoldmøyen Éowyn i Peter Jacksons filmer.
ANMELDELSE: «Strange Darling» er ikke en film man koser seg med
På tronen i Rohans hovedstad Edoras sitter Helm Hammerhand (stemmelagt av Brian Cox).
Han hersker over Rohirrim (Hestefolket) med datteren Hèra (Gaia Wise) og sønnene Haleth (Benjamin Wainwright) og Hama (Yazdan Qafouri) som sine nærmeste allierte.
Nå trues riket av Dunlendingen Wulf (Luca Pasqualino), Hèras gamle barndomsvenn, som er blendet av hevnlyst etter farens død.
Han marsjerer mot Rohan med store styrker, der Helm Hammerhand forbereder seg til kamp, samtidig som festningen Hornborgen, senere kjent som Helmsdjupet, er innbyggernes eneste retrettmulighet.
I de store slagene som følger, skal Hèra vise seg å bli en svært viktig brikke.
Majestetisk følelse
Filmen innledes med noen kjente toner under sveipende bilder av ekte Midgard-fjell, trolig filmet på New Zealand, før bildet plutselig beveger seg inn i et tegnet landskap.
LES: Her er Filmpolitiets 10 julefilmfavoritter
Det er et vellykket grep som flagger både tilhørigheten til de gamle filmene og overgangen til animasjon.
Det gir den samme majestetiske følelsen som i Jacksons trilogi, og når vi introduseres for Rohan, er det som å komme tilbake til et sted man kjenner.
Hèra markerer seg straks som en spennende figur med mot, kløkt og større ambisjoner enn å bare være en søt kongsdatter.
Helm Hammerhand fremstår på sin side som en akkurat passe stor, sterk og myndig konge, godt hjulpet av «Succession»-stjerna Brian Cox sin karakteristiske røst.
Filmen bruker kort tid på å (bokstavelig talt) tegne opp kamplinjene og forklare hva som står på spill.
Historien har en dramatisk nerve som aldri slipper taket, og byr på flere eventyrlige høydepunkter, der Kenji Kamiyama og hans animatører viser at de vet hvor stor en «Ringenes herre»-film må være.
Praktfullt animert
«Ringenes Herre: Slaget om Rohan» er nemlig praktfullt animert i et scopeformat som kler Midgard. Naturen, Rohan og Hornborgen er spennende baktepper for handlingen.
Samtidig åpner forbindelsen til japansk anime for personkarakteristikker som ville vært overtydelige i en «live action»-film, men som fungerer godt her.
ANMELDELSE: «Snøsøsteren» ser helt nydelig ut
Kanskje kunne man ha ønsket seg mer detaljerte ansiktstrekk på figurene, men samtidig er dette en kjent stil med lange tradisjoner.
Det er uansett enda viktigere med godt stemmeskuespill, der spesielt Brian Cox og Gaia Wise utmerker seg.
Forbindelsen til den gamle trilogien markeres også ved at Dominic Monaghan og Billy Boyd, som spilte Munti og Pippin i Jackson-filmene, har små stemmeroller her.
Handlingen underbygges også av Stephen Gallaghers fyldige orkestermusikk, med små hint av Howard Shores temaer fra «Ringenes Herre»-trilogien, mens lydleggingen av filmen er imponerende brutal i enkelte sekvenser.
Skal man pirke på noe, kunne man ønske seg en større dynamikk mellom de små og intime øyeblikkene og de store, brautende slagscenene, samtidig som det ikke er plass til like mye magi og mystikk i denne historien som vi har blitt vante til.
ANMELDELSE: «Vaiana 2» er en overbevisende oppfølger
Det er likevel mye å like i «Ringenes Herre: Slaget om Rohan», en flott animasjonsfilm som beviser at det kan fortelles mange flere historier fra Midgard på det store lerretet.
Det er bare å glede seg til den neste «live action»-filmen, med arbeidstittel «The Lord of the Rings: The Hunt for Gollum», som antageligvis kommer i 2026.
Inntil da, er «Ringenes Herre: Slaget om Rohan» mer enn god nok til å holde Midgard-interessen ved like.
