PÅ KINO FRA 20. DESEMBER: «Sonic the Hedgehog 3» er en fargerik og fartsfylt familieactionkomedie som blander animerte figurer, kjente skuespillere og svært elastisk realisme.
ANMELDELSE: Mufasa: Løvenes konge – Store poter å fylle
Den spillbaserte og lynraske helten Sonic the Hedgehog må redde verden fra en potensielt jordutslettende megatrussel, noe som lar filmen leke seg med både Bond-aktig superskurk og heist-sjangeren. Det blir aldri veldig originalt, men action- og replikktempoet er høyt nok til å holde det humørfylt og energisk.
Skifter i allianser og skurkeroller gjør at det blir litt rufs mellom slagene, og spenningskurven blir også litt slapp mellom basketak i Tokyo, i London og på månen. Heldigvis har filmen en dobbel dose Jim Carrey.
Et oppgjør fra fortiden
På et hemmelig militæranlegg utenfor Tokyo har noen hacket seg inn for å frigjøre en fange. Nærmere bestem en blå pelskledd fange, som har vært bedøvd i en tank i 50 år.
ANMELDELSE: Kraven the Hunter – overraskende kjedelig
Shadow the Hedgehog (Keanu Reeves) ble fanget av militære forskere da han krasjet på jorden som ung. Nå er han fri, og på jakt etter hevn.
Det samler Sonic (Ben Schwartz), Knuckles (Idris Elba) og Tails (Colleen O’Shaughnessey) til kamp. Med på laget får de også den tidligere fienden Dr. Ivo Robotnik (Jim Carrey) og medlemmer fra organisasjonen Guardian Units of Nations (G.U.N.). Men det blir raskt klart at Shadow har gode grunner til å være sint på G.U.N., og etter hvert som flere hemmeligheter avsløres, så skifter også alliansene.
Litt for rask på manuslabben
Det er en forslitt formeloppskrift som følges i det «Sonic the Hedgehog 3» spurter gjennom rytmene og momentene vi kjenner veldig godt fra globetrottende actionunivers som «Mission Impossible»-, «James Bond»- og «Fast & Furious» – alt tilrettelagt for popkulturelle referansevitser og familievennlig fargespill.
Det gjør det lett å tygge popkorn mens Sonic-gjengen får sette sin smak og sine vitser til sjangerklisjeer og velkjente dilemmaer om hevn, svik og vennskap.
Men det gjør også «Sonic the Hedgehog 3» til en film som ligner veldig mye på ting vi har sett før, og det virker som det har gått litt vel fort i manusskrivingen enkelte steder.
Det hastes så kjapt fra hendelse til hendelse at det lugger litt i årsakssammenhenger og bakenforliggende motivasjon. Det er ikke livsviktig for filmens fjærlette fremdrift, men et mer forseggjort manus hadde løftet filmens spenningskurve og emosjonelle slagkraft.
På skuespillerfronten blir James Marsden og Tika Sumpter litt stive i samspillet som Sonics adoptivfamilie, og Krysten Ritters («Jessica Jones») G.U.N.-sjef blir dessverre borte i plottmylderet. Men det er flere store stjerner som lykkes med fjas og scene-stjeling i denne ganske så tullete actionkomedien.
Jim Carrey har et elastisk ansikt og en særegen komediestil som gjør han til en kulturskatt i Hollywood. Her får han leke seg med superskurken Dr. Ivo Robotniks forfall og såre stormannsgalskap – noe han gjør med både kropp, fakter og karismatisk mimikk. Som bonus får han også metaleke med seg selv, i det han dukker opp flere roller.
ANMELDELSE: Ringenes Herre: Slaget om Rohan – Føles godt å være tilbake
Ellers får «John Wick»-hardhausen Keanu Reeves gitt kledelig hevnerpersonlighet til Shadow. Og Idris Elba kommer med gladvoldelige betraktninger fra Knuckels knokeorienterte verdensbilde. Sistnevnte når ikke helt Drax the Destroyer-nivå («Guardians of the Galaxy») for meg, men Hollywood-stjernenes lekne innsats sørger for at «Sonic the Hedgehog 3» har nok gnist til å få i gang humør og latter i kinosalen.
«Sonic the Hedgehog 3» har kinopremiere 20. desember. Anmeldelsen er basert på versjonen med original tale. Den kommer også på kino med norske stemmer.
