PÅ KINO 24. JANUAR 2025: Den første «Den of Thieves» (2018) var en forfriskende tøff, enkel og usentimental actionthriller.
Filmen bekreftet at Gerard Butler («300», «Greenland», «Copshop», «Plane») fremdeles har et godt grep rundt sin posisjon som hardtslående filmstjerne et stykke under toppdivisjonen.
ANMELDELSE: «A Real Pain» lykkes forbausende enkelt
Oppfølgeren er riktignok ett hakk sløvere, men fremdeles i stand til å underholde, så lenge man går til den med middels til lave forventninger.
Her fortsetter Butler katt-og-mus-leken med O’Shea Jackson Jr. fra forrige gang, men nå er Los Angeles byttet ut med den franske rivieraen.
Sceneskiftet er velkomment, men reduksjonen av actionbeholdningen til fordel for lite raffinert ransdramatikk gjør «Den of Thieves: Pantera» overraskende veik og tannløs i sammenligning med den langt tøffere forgjengeren.
ANMELDELSE: «Better Man» ga meg lyst til å hoppe og skrike
Filmen er pent skutt, og regissør Christian Gudegast makter å holde på et visst engasjement, selv om spilletiden er litt for lang. Historien er også bygget på noen tvilsomme elementer (jeg kan ikke avsløre hvilke) som sprenger både logikken og troverdigheten.
Vil rane diamantbørs
Etter det spektakulære ranet i Los Angeles i forrige film, har Donnie Wilson (O’Shea Jackson Jr.) forflyttet seg til Europa, der han planlegger å rane verdens største diamantbørs i Nice sammen med sine nye samarbeidspartnere, nemlig Panther-gjengen, ledet av Jovanna (Evin Ahmad).
Den tøffe og utradisjonelle LA-etterforskeren Nicholas «Big Nick» O’Brien (Gerard Butler) aner ugler i mosen, og reiser over Atlanteren for å undersøke hva som er i gjære.
Der avlegger han Donnie et overraskelsesbesøk, og blir så interessert i hans planer at han faktisk tilbyr seg å bidra i planleggingen av ranet (dette avsløres også i filmens trailer).
Om det høres lite sannsynlig ut at en politimann skifter side på denne måten, har du kanskje ikke sett den første «Den of Thieves», der det blir ettertrykkelig etablert at «Big Nick» har et forholdsvis løssluppent forhold til lover og regler.
Lite aktiv på actionfronten
Den første filmen kastet oss rett inn i en heftig skuddveksling med klare referanser til Michael Manns klassiske ransfilm «Heat» (1995). I «Den of Thieves: Pantera» løsnes det første skuddet etter cirka en time og førti minutter.
Da får vi til gjengjeld en fartsfylt biljakt med mye smell, men siden filmen ellers er lite aktiv på actionfronten, er det opp til humoren og krydre spenninga.
ANMELDELSE: «Back in Action» er lettbeint spionaction med høy popkornfaktor
Gerard Butlers dumme poenger har imidlertid verken blitt morsommere eller mer sofistikerte siden sist. Unntaket er når han roper «fuck the police», og filmen klipper rett til O’Shea Jackson juniors hevede øyebryn.
Han er nemlig sønn av Ice Cube (O’Shea Jackson Sr.), rapperen (og skuespilleren) som var medlem av den legendariske hip hop-gruppa N.W.A. og en av låtskriverne av «Fuck tha Police», en av deres mest kjente låter.
Ellers er filmen mest opptatt av å vise oss den omfattende planleggingen med noen innlagte hindre, samt en gjennomføring av ranet med noen brukbare høydepunkter.
ANMELDELSE: «Paddington i Peru» er hjertevarmende, morsom og koselig
Man sitter likevel med en følelse av å ha sett dette blitt gjort bedre før i beslektede sjangerfilmer som for eksempel nevnte «Heat», «The Italian Job», «Ocean’s 11» og «The Town».
Det aner meg imidlertid at filmskaperne bak «Den of Thieves: Pantera» aldri har siktet så høyt, men er fornøyde med en tilværelse et godt stykke bak de store.
