PÅ NULL47.COM FRA 9. JANUAR: Når den nye norske innholdsplattformen Null47 publiserer sin aller første dramaserie, er det med «Norsk-ish»-skaper Melike Leblebicioglu og «Rådebank»-regissør Daniel Fahre ved roret.
Sammen har de laget et nært og ektefølt kjærlighetsdrama om et tema mange kan kjenne seg igjen i – nemlig hjertesmerten som oppstår når du blir dumpa og bare vil krype opp i senga inne på rommet ditt og bli der. Og det er nettopp her inne på rommet hele serien utspiller seg.
LES OGSÅ: Seriene vi gleder oss til i år!
Hovedrolleinnehaver Mathilde Storm («Rådebank», «Innebandykrigerne») er ærlig og troverdig i rollen som Alex, som får livet snudd på hodet når kjæresten dumper henne.
Seriens første sesong består av 10 episoder, som varierer i lengde fra 4 til 15 minutter, med en struktur som kan minne litt om publiseringen «Skam» hadde i sin tid.
Det er et grep som fungerer godt til å la oss være i øyeblikket i én scene, samtidig som det etterlater meg med et inntrykk av at sesongen ga meg litt for lite.
Dumpa i senga
Alex (Mathilde Storm) satte forholdet med kjæresten Mikkel (Arjan Nilsen) på pause da hun reiste til Bali i fem uker. Nå har hun kommet hjem og er klar for å plukke opp tråden der hun slang den fra seg.
Men Mikkel har tilsynelatende gått videre i livet – noe han forteller henne når de akkurat har hatt sex.
Alex kan ikke tro det som skjer og sliter med å ta realiteten innover seg. Skal det virkelig ikke bli de to? Men for å prøve å komme over eksen er det selvfølgelig bare én ting å gjøre – hun må finne seg en rebound!
En kveld det er fest i kollektivet blir hun sjekket opp av Lucas (Björn Mosten), som er sjarmerende frekk, lun og snill. Og hun får øynene opp for at det kanskje er flere fisker i det berømmelige havet.
Nært og ekte
«Rebound» forteller fint om hvor vondt det kan være når hjertet knuses, og om hvor vanskelig det kan være å gi slipp.
Serien holder oss tett på rollefigurene i rommet til Alex, som en pent filmet ramme.
Det er et velfungerende grep å holde serien til stedet der Alex, når hun er alene, kan tillate seg å føle følelsene sine. Det gjør at serien oppleves som ekte og sannferdig.
Fotograf Torfinn Rønning Sanderud («Dates in Real Life», «Rådebank») utnytter rommets begrensninger til noe positivt, og skaper nære og intime bilder der lyset fra vinduet lager spill og kontraster.
Et nærgående kamera krever mer av sine skuespillere, noe Mathilde Storm takler med glans.
Mer på vei
De korte episodene i «Rebound» gjør meg sulten på mer, for selv om sesongen runder av på et naturlig sted, lander den ikke godt nok for en sesongfinale.
Siste episode oppleves snarere som en pustepause enn en ordentlig forløsning, og jeg venter utålmodig på fortsettelsen.
Uten å si for mye har serien potensial til å skape sin egen versjon av problemstillingen «Team Big eller Team Aiden», «Jess eller Logan» eller lignende debatter, og heldigvis er sesong 2 allerede på vei!
