PÅ APPLE TV+ fra 17. JANUAR: Det er så mye lekkert håndverk, så stilig verdensbygging og så mange magekriblende ideer som smelter sammen på nydelig vis i den kontorbaserte «sci-fi»-serien «Severance».
ANMELDELSE: Babygirl – Saftig film som både pirrer og provoserer
Sesong 1 var både en estetisk nytelse, en fengende «mystery box»-serie, en snodig arbeidsplasskomedie, et dystopisk fremtidsscenario og en herlig medrivende konspirasjonsthriller.
Alt ble dreid med presisjon og eleganse rundt premisset om en bedrift som hadde utviklet en metode for å skille jobb-hukommelse og privatliv-hukommelse. Et tankevekkende utgangspunkt som åpnet for en rekke filosofiske, etiske og dypt menneskelige spørsmål – i tillegg til å male noen skremmende advarsler om stormannsgal bedriftskultur på ville veier.
Sesong 2 fortsetter denne fabelaktige hjernegymnastikken. De retrofuturistiske kulissene er innbydende, lydsporet er hypnotiserende, fortellingen er dypt engasjerende og episodene slutter i høyspenning. Det oser av kvalitet i alle ledd. Og fantastiske skuespillerprestasjoner, fra blant annet Adam Scott, John Turturro, Britt Lower, Patricia Arquette og Christopher Walken, gir serien en rik strøm av gripende menneskelig drama og glimt i øyet.
*Røpeadvarsel: Nedenfor avsløres elementer av handlingen i sesong 1.*
Dypere ned i kontorlabyrintens kaninhull
Sjeldent har en sesongfinale skapt større spenning og etterlatt et så gripende informasjonsbehov som den intenst gode slutten på sesong 1.
Da skjermen gikk i sort, vibrerte det av spørsmål om hva som skjer med våre hovedpersoner, og hva i huleste det er den hemmelighetsfulle bedriften Lumon Industries holder på med.
Fanteorier om geiter, kontorbyggets dype kjellere og mulige kloner satte i gang grubling rundt både tematikk og mysterier. Og heldigvis holder ikke sesong 2 oss på pinebenken.
De to første episodene plukker opp trådene fra det som skjedde med inne-versjonene som klarte å bryte seg ut for å varsle omverden. Vi får også se hva deres avsløringer og handlinger gjør med livene til ute-versjonene.
Men svar gir ikke nødvendigvis løsninger i dette upålitelige og dypt manipulerte landskapet, og jakten på sannhet trekker oss stadig dypere ned i kontorlabyrintens kaninhull.
«Severance» er virkelig en serie som i tillegg til å fenge med spenning, verdensbygging og smellvakre motiv, også stimulerer de små grå.
I sesong 2 fortsetter serien å utforske individ og rettigheter i spennet mellom de to personlighetene som deler samme kropp. Den gryta krydres poengtert med store spørsmål om kjærlighet, sex, død, hevn og maktovergrep.
ANMELDELSE: Skeleton Crew – Spielberg-kraften er sterk
Parallelt bores det videre i utviklingen til jobb-personlighetene. De er jo som barn å regne i levealder, og det er fiffig og fascinerende hvordan Lumon bruker moralske fabler, religion-inspirerte taktikker og enkle belønninger som verktøy for å prøve å kontrollere sine ansatte.
Svinger sammen som en elegant grublesymfoni
«Severance» er et sorgdrama, en paranoid overvåkingsthriller, en kunstferdig visuell komposisjon, en vittig komedie, en følsom kjærlighetshistorie og et hodesnurrende mysterium av stadige gåter og hemmeligheter.
Denne komplekse sjangerblandingen kunne gitt serieskaperne og publikum en real hodepine av toneskifter, rollebytter og stilbrudd, men serieskaper Dan Erickson og hovedregissør Ben Stiller har stålkontroll og forener historiene med kraft, finesse og nyanser. Her veves de ulike trådene, temaene og uttrykkene til flerstemte harmonier – og så skyller dissonansen inn og gjør det ulidelig spennende.
Alt fungerer hver for seg. Alt fungerer sammen. Summen er større enn delene, og resultatet er en fabelaktig serie som svinger som en elegant grublesymfoni.
Etter drøyt halvspilt sesong 2 fortsetter «Severance» å være en av mine absolutte favorittserier. En vidunderlig fortalt historie som glitrer i lekre detaljer og får det til krible av begeistring i begge hjernehalvdeler.
«Severance» har premiere på Apple TV+ 17. januar med ukentlige episoder. Anmeldelsen er basert på 6 av 10 episoder.