Snobber det opp
Hvis du er mer enn gjennomsnittlig sjenert når du trasker innover i skogen for å tisse, og med ett hører klirringen av bestikk har du gått for langt. Du har kommet til Flekken – en lysning i Hoveskogen der noen har fått det for seg at de skal lage en fancypants-restaurant. Etter gårsdagens kolestrol-og-hår-cocktail var det på tide for Pølse og Brød å snobbe det opp igjen.
Anmeldt tirsdag: – Iskaffen smaker flytende uttynnet karamellpudding
Anmeldt onsdag: Hove tar skandaler og sensasjoner i munnen
Anmeldt torsdag: – Det er for langt til å være et kjønnshår
Flekken
3-retters: 350,-
Svak eim av urin
”Det går rykter om at det er han gærningen fra Masterchef som driver stedet”, fortalte Pølse mens han og Brød ble geleidet halvveis til bordet av en purseraktig person. En dårlig tatovert bergenser sørget for at de kom seg helt fram. ”Hva? Har Jan Vardøen tatt over her også”, spurte Brød bekymret. ”Neida, en av deltakerne, visstnok, jeg har hørt det av en musikkjournalist, hun har sagt det til mange, så det er sikkert sant”, betrygget Pølse og kastet et blikk på menyen.
”Hello bestikk, my old friend”, nynnet Brød lystig og strøk på de hvite dukene med en øm hånd. ”Noen har båret kassevis med grønne plastblader og rull på rull med den fineste bast helt ut i skogen. Det vitner om initiativ!”, kvitret hun. ”Nok en knasende sprø investor som snakker med bløte D-er, altså” mente Pølse, ”Men hvorfor lukter det svakt av urin her? Står det nyrer på menyen?”.
– Flere orddelingsfeil enn en Jesse Jones-setliste
Den kry kelneren var raskt på plass med en ekte flaske av glass fylt med Arendalspilsneren de hadde bestilt. ”Hva kan du si om fisken”, spurte Brød. ”Ikke så mye, svarte bergenseren. «Den er nok ikke trukket i dag”. Brød så litt skuffet ned i bordet. ”Jaja, så lenge den ikke har svømt for nære artiststranda bør det være greit”, skjøt Pølse inn, og bestilte dagens kjøtt som besto av lammelår med ratatouille. Dermed ble det makrell på Brød.
Forretten var raskt på plass. ”Oksehale adobo med steinsopp risotto”, meldte menyen. ”Herregud, denne menyen har flere orddelingsfeil enn en Jesse Jones-setliste”, smalt det fra Brød. ”Se der – jammen har de ikke både ”rømme saus” og ”agurk salat” synd de er tomme for ”vanlije is”, bare.
Pølse var lite opptatt av rettskrivning og mer opptatt av mangelen på sopp i sopprisottoen. ”Dette er jo som når det averteres med Wu-Tang-konsert også dukker bare RZA og U-God opp. Jeg vil ha Method Man og Ghostface. Jeg vil ha sopp”, meldte han. ”Jojo, men det jo smaker jo sopp”, argumenterte Brød . ”Tja… De spiller jo Method Man-vers på cd også. Blir ikke helt det samme”.
Bestemorra di kan bedre
Da den lille porsjonen risotto var ferdig, raste hovedretten inn på bordet. Brød pirket i fisken. ”Den er…panert”, sa hun ettertenksomt. ”Er ikke det litt billig?”. Pølse var, som alltid, mer opptatt av lår. ”Det er ikke dette jeg tenker på når noen sier ”lammelår”, sa han og dyttet på kjøttet. ”Jeg vet hva du tenker når du tenker på lammelår”, blunket Brød. ”Akkurat nå tenkte jeg mest på at det var litt smakløst. Og ratatouille skal da ikke være i form, skal den vel?”. Han sukket. ”Mine poteter imponerte ikke de heller,” mente Brød. ”Poteten er som poteten. Den skal jo kunne brukes til alt. Da må det jo være mulig å gjøre noe med den også”.
De var enige om at det syntes som en uinspirert dag på jobb for kokken. ”Dette er som den forrige Kaizers-skiva. De prøver hardt å pakke det inn som fett, men i bunn og grunn er det bare noe du har fått bedre enn haug med ganger. Og som bestemoren din lager bedre”.
Mislykket forsøk
Kelneren hadde knapt fått mista bestikket midt i fanget på Brød, før desserten var på bordet. Brød tok et dypt trekk av skogluften ”Fuktig, med hint av jord og skogens nåler”, mumlet hun, rett før en gaffel fra Ikea fant veien inn til eplesyltetøyet i desserten, som menyen presenterte som ”Tilslørte Hove piker”.
Pølse rynket pannen: ”Hvis dette er dessert kan du sy tre striper på skoa mine og kalle meg Run DMC! Er det ikke mulig å oppdrive et enslig lite bær i denne skauen slik at en stakkars Pølse kan få noe annet enn smuler, syltetøy og krem til sin lunkne kaffe?” ”Jeg liker det ikke, men er så fortrykt og nervøst oppdradd at jeg spiser det opp og betaler mine 350,-” sa Brød, mens Pølse gnålte sine Chris Cornell-referanser uten særlig innlevelse.
Hvite duker og oppdekking til tross, Flekken er ikke mye annet enn et kuriøst, mislykket forsøk på å gi svette campere et fjongt alternativ. Det som kunne blitt en surrealistisk opplevelse i det grønne ender opp med å bli en dårlig gjennomført idé, omtrent som den irriterende dreadskaren som sto og maste som en SATS-instruktør under hele Magnetic Man-konserten.
Hove nummer fem er straks over, og har du fremdeles penger igjen bør du legge dem igjen hos Persilleriet, eller ta turen bort til Josteins Hage, der det finnes mye godt til under en hundrings. Pølse & Brød takker for oppmerksomheten og gleder seg allerede til å sette tennene i neste festival.
