Synne Sanden har boblet under overflaten en stund. Og mange av oss – undertegnede inkludert – hadde en mistanke om at den 22 år gamle telemarkingens stort anlagte popdrama «The King In My Kingdom» ville kunne dytte all motstand til side under Urørtfinalen forrige onsdag.
Slik gikk det som kjent ikke. Sanden havnet på andreplass, etter at Phil T. Rich torpederte den inngrodde norske urbanallergien med like deler frekkhet og sjarm, og halte i land en etterlengtet og fortjent Urørt-seier på norsk raps vegne.
Alt tyder imidlertid på at Sanden vil kunne prege det norske popåret 2013. Der uttrykket hennes tidligere har trukket veksler på det saktegående, «nære» og jordfargede landskapet hennes forbilde Thomas Dybdahl har boltret seg over, vitner kveldens by:Larm-konsert – utelukkende bestående av materiale fra det kommende albumet Climbing The Rainbow – om adskillig større fargestyrke, livsgnist og personlighet.
Stikkordet er snarere tungt perkussiv, ekstatisk og boblende popmusikk med stor vilje til å bevege seg utenfor dette strengt tatt godt befolkede feltet. Synne Sanden synger tidvis praktfullt, og som scenepersonlighet er hun langt på vei ferdig formet. Det skjer mye i disse låtene – av og til i overkant mye. Særlig «Outside Your Door» bikker over i det maniert teatralske, og det er vanskelig å skyve fornemmelsen av et kabaretnummer satt opp på folkehøyskolen i helvete unna.
«The King In My Kingdom» avslutter forutsigbart og klokelig nok den halvtimelange seansen. Her går et sterkt låtgrunnlag, freidige melodiske vendinger og ditto instrumentering opp i en høyere enhet, alt trekker i samme retning og Sanden skinner som den stjernen hun kjapt kan vise seg å være. Et par melodier til av samme kaliber, og hun er hjemme.
Marius Asp
