Nittitallet landet nettopp på Oslo øst. Urbritiske Clean Bandits to første spor i Sirkus-teltet har en Ace of Base-aktighet, uten positivt fortegn. Kveldens act er mer mot UK funky-grenen av det britiske klubb-treet. Det er et veldig jovialt og dekorativt uttrykk. Kvartetten har en fiolinist på laget, tross alt. Men det er slående hvor spinkle produksjoner det er på kveldens to første spor.
Hvor spennende sangene faktisk er på scenen versus hodetelefonene er to vidt forskjellige ting. Det er poppete, og et temmelig ukomplisert uttrykk (ikke nødvendigvis en dårlig ting), selv om Cambridge-bandet forsøker å ispe radiovennlige kutt med, ehm, klassisk elementer som fiolinen. Ser vi bort i fra halvdøv rapsang av de to vokalistene (patwa-biten er jo underholdende), vil de så inderlig å være med å lage fest.
«Rather Be»:
Det viser seg at det ikke er en altfor vanskelig oppgave siden de spiller for et temmelig feststemt publikum. Clean Bandit-gjengen er übergemyttlige og lirer av seg sedvanlig britisk høflighet at halvparten kunne ha vært nok. Men det får være, for det tar seg heldigvis opp. «Dust Clears», «Heart On Fire», og ikke minst den gladlynte pianohouse-låten «Extraordinary» er på setlisten, og festivalgjengerne responderer.
Mens kollegaene i Disclosure forvalter 2 step/UK Garage på en herlig og arrogant måte, går det mer på iherdig arbeid og koselighet for Clean Bandit. Egenskaper som må applauderes, for all del. Ikke overraskende avslutter de showet med singelsmashen «Rather Be», og de oppmøtte får det de stiller opp for. Men hvor interessant settet er, får være en annen sak.
Ali Soufi
