Paul McCartney – «Wonderful christmastime»
Her kommer tidenes brannfakkel i julelåt-land, men jeg ELSKER «Wonderful christmastime».
Okei, greit, det er nok mye farget av at jeg så en julefilm som hadde denne låta i seg en million ganger som kid. MEN, for en person som egentlig ikke er så glad i jul (ja, brannfaklene høljer på her), er det ingenting som drar meg så ekstremt tilbake i nostalgiland som denne låta.
Plutselig er jeg Kristina (5) foran TV-en, som synger tulleengelsk og elsker livet. Låta har kanskje blitt kåret til verdens verste julelåt og har framprovosert setninger som «When you listen to «Wonderful christmastime», you’re really hearing the sound of Sir Paul selling his soul», men for meg er denne låta rett og slett bare en koselig påminnelse om en tid da livets største bekymring var å ikke få riktig dukkehus til jul.
Også er det noe litt sjarmerende med hele smørja av en låt. Om en legger godvilja til.
Kristina Bye, journalist
Italove – «Christmas time» (Italo version)
Det er voldsomt skamlaust når svenskane i Italove krydrar italo discoens karakteristiske og litt naive produksjonsstil med julebjeller og eit tydeleg håp om ei fin julefeiring verda over. Som lyttar og fan kan ein byrje å tvile på sin eigen kredibilitet av mindre.
Likevel er det jo to av dei aller mest cheesy sjangrane i musikkhistoria som møtast, og då er vel eit voldsomt skamlaust resultat akkurat det ein ynskjer seg? Dessutan er det vel litt greitt å kunne møtast midtvegs om ein er mett på julefred og lengtar etter syden, drinkar med festleg pynt og «dolce vita»?
Når eit sjangertru trommefill introduserer allsangrefrenget med den altruistiske bodskapen for siste gong, skal du vere nokså kaldhjerta for å ikkje kjenne deg inspirert. Då kan den nemnde kredibiliteten berre gå og legge seg.
Sjur Systad Tyssen, anmelder
Michael Bublé – «Have yourself a merry little christmas»
Om det er en ting i hele universet som kan lokke frem litt julestemning så er det julemusikk.
Julesangen «Have yourself a merry little christmas» finnes i sikkert tusen versjoner, men det er likevel en som jeg alltid vender tilbake til når nettene blir lange og kulden setter inn. For ingenting gir like mye julefølelsen som julesangen fra 1944 fremført av kongen av julestemning, Michael Bublé.
Med fantastisk fløyelsstemme og drømmende sjarm klarer han å løfte en tidløs klassiker til nye musikalske høyder. Om ikke det er nok, så er lydbildet fylt med strykere og akkurat den dosen Disney-magi man trenger.
Det er kanskje klisje, men er det ikke nettopp disse klisjeene og tradisjonene som gir julestemningen? Bublé byr i hvert fall på en gledelig liten jul, og vi tar gladelig imot.
Aurora Henni Krogh, anmelder
Juelz Santana – «Jingle bellz»
Jeg har egentlig ikke har feiret jul før i voksen alder. Julekalender var et fremmed konsept inntil et par år siden, og mine julereferanser er ikke «Tre nøtter til Askepott», men heller Chevy Chase og «Hjelp, det er juleferie».
På musikkfronten har jeg heller ikke noe særlig forhold til julemusikk, men det er en låt om høytiden som kiler frem høytidsstemning. Rapper Juelz Santana fra det sagnomsuste rapkollektivet fra New York har et spor på en julealbumet «Jim Jones & Skull Gang Present A Tribute to Bad Santa Starring Mike Epps». Og den er så koselig, atte hjelp.
Hans hiphop-versjon av «Jingle bells», den største julelåten av alle (beklager om jeg tråkker på tær), for anledningen titulert «Jingle bellz», føles betryggende uten at jeg klarer å helt sette fingeren på hvorfor. Kjenn varmen, etcetera.
Ali Soufi-Grimsrud, journalist
Julian Casablancas – «I wish it was christmas today»
I mai slapp New York-bandet The Strokes sitt sjette album «The new abnormal», men det ble aldri det helt store comebacket de hadde håpet på. Mye takket være at sommeropptredene på festivaler som Øya ble avlyst, og at albumet rett og slett gikk mange lyttere hus forbi. Forrige uke fikk derimot skiva ny giv ved at selveste Billie Eilish annonserte at det ikke bare er hennes favorittutgivelse fra 2020, men på flere år.
Jula kom med andre ord tidlig for Julian Casablancas og kompisene hans, og mens tusener av nye fans saumfarer Spotify for Strokes-gullkorn i adventstida er vel intet mer passende enn å børste støvet av frontfigurens egne, gamle julegave. Da den ble født i herrens år 2001, var «I wish it was christmas today» egentlig en slags humorlåt, fra en sketsj på Saturday night live med blant annet Jimmy Fallon og Tracy Morgan.
Men åtte år senere bestemte Casablancas seg for å kombinere sin gutteaktige, gira vokal med låtens naivistiske, barnlige julefortelling, og omvandlet den til en julehit som på ingen måte skriker ironi, bare ektefølt entusiasme.
Dersom du fortsatt sliter med å finne julestemningen, får du her særs effektiv nødhjelp i form av nostalgiske synther, bjelleklang, gitarsoloer og en rockestjerne som bokstavelig brøler ut sin jublende juleglede.
Eskil Olaf Vestre, journalist
Lindstrøm – «Little drummer boy»
Hva gir du til den som har alt? Og da mener jeg virkelig alt.
«Little drummer boy» i en 42 minutters lang elektronika-utgave, vel. Lindstrøm har koblet inn alle maskinene som sier «ping!» og gjort den kanskje særeste julesangen enda et par hakk vassere. Det må være dette organister i kirkerom landet rundt drømmer om når de nært stormannsgale hamrer løs på tangene under postludiet under julaftens tredje gudstjeneste.
Den lille guttens skarptromme har blitt byttet ut med trommemaskin, og stemmen hans lever gjennom vocoderen. Dette under et teppe av synther, effekter og idéen om en julesang i ren Dan Deacon-stil. Bent Høie har sagt at julen 2020 blir annerledes, og hva er vel ikke mer på sin plass da enn annerledes julemusikk?
PS! Låta finnes også i en 5-minutters kortversjon som du har tid til å høre ferdig mellom julemiddagen og oppdraget ditt om å være julenisse hos naboen.
Bendik Hansen, journalist
«Jul på sunnmørsk» feat. Ol Burger Beats – «Det lyser i stille grender»
Hadde det gått an å måle julestemning er jeg temmelig sikker på at den julegleden jeg kjente på barneskolen ville toppet skalaen. Vi snakker om en tid da selvklipte julelenker, en umotivert skolegudstjeneste og et sanghefte var nok til å virkelig synge julen inn. «Det lyser i stille grender» var riktignok aldri favoritten – mest fordi den låt så himla gammelmodig. Overraskende nok var det en gjeng fra dypeste bedehusland som skulle endre det.
Å skru så mye på en julesang med såpass sterk eim av salmebok er muligens både å banne i kirka, i samfunnshuset og på juleavslutninga, men la gå. Sangen har først fått verdig jazzbehandling av «Jul på sunnmørsk», før Ol Burger Beats har kuttet opp, lagt på feitere trommelyder og gjort jul til cool (sorry, måtte bare). Den perfekte måten å introdusere bestemoren din for jazz-hop! Kjør da.
Bendik Hansen, journalist
The blind boys of Alabama – «Joy to the world»
Jul er jo tradisjoner. Jul er gamle sanger om igjen i salig blanding med et knippe nye. Jul er klassikere fremført a capella med stemmer som gjør at juletreet skjelver og ribba steker seg selv. I de heldige øyeblikkene, hvor jula treffer som den skal, er jula ro, salighet og sjelefred. Denne sangen ér det. Og litt mer. Det kan neppe skade verden anno 2020 med et lite gledesbudskap heller.
Ruben Gran, musikkprodusent
Phoebe Bridgers – «If we make it through December»
Phoebe Bridgers er gaven som aldri slutter å gi. Ikke bare har den amerikanske 26-åringen markert seg som en av de største folkrockartistene i moderne tid, spesielt med hennes siste album «Punisher», som høstet hele fire Grammy-nominasjoner.
Hvert år covrer hun også en julesang, hvor inntektene går til veldedighet. Denne julen er det Merle Haggards «If we make it through December» fra 1974 som har blitt kledd i Phoebe Bridgers-drakt, og denne pianodrevne perlen er den perfekte gaven til deg som synes det er tungt å kave seg gjennom juletida.
Anna Nor Sørensen, programleder
Tom Waits – «Christmas card from a hooker in Minneapolis»
Jeg var i Bodø. Det var cirka 100 kuldegrader ute, og jeg stod der i bare BH-en og en sliten tanga, med et dødt ekorn rundt halsen (som var kaldere enn jeg var, om mulig). Det kjørte to politifolk forbi på snøskuter som vinka og kauka «god jul!». Så der stod jeg og frøys, fanga i en minikrig mellom to halliker på rundt 13 år som krangla og kasta kniver, gafler og skjeer på hverandre.
Det var cirka slik (minus Bodø og snøskuter) Tom Waits introduserte låta «Christmas card from a hooker in Minneapolis» før en fremføring i New York. Det jeg elsker mest med plata «Blue valentine» (1978), er hvordan Waits putter meg i lomma og tar meg med til nye virkeligheter. Ofte med et glimt i øyet og alltid formidlet med en stemme som rullestein i tom tørketrommel.
For akkurat det er litt viktig i jula. At vi husker at det er mange skjebner der ute. Folk vi kanskje ikke tenker så mye på ellers i året.
Morten Skogly, journalist
Joni Mitchell – «River»
Selvransakelse, det er skumle greier. Det er egentlig noe man bør ligge veldig langt unna, spesielt i jula. Men det kan bli bra musikk av det.
Låta «River», fra klassikeren «Blue» utgitt i 1971, åpner med pianoakkordene til «Jingle bells». En melankolsk Joni synger om dyp kjærlighetssorg som hun selv er skyld i: «I’m so hard to handle / I’m selfish and I’m sad». Mens omgivelsene er midt i julestria så vil hun bare rømme: «They’re putting up reindeer / And singing songs of joy and peace / I wish I had a river / I could skate away on.»
Og sånn er jo livet av og til. Ting går ofte skeis på totalt feil tidspunkt. Visste du at 11. desember er datoen flest folk dumper kjæresten?
Bonus: «River er en av de mest covra låtene til Joni Mitchell, og det er vel verdt å søke dem opp. Sam Smith og Ellie Golding har for eksempel fine versjoner.
Morten Skogly, journalist
Eva Weel Skram – «Selmas sang»
En klassisk hjem til jul-låt, opprinnelige skrevet til TV-serien «Snøfall». Må klemme ned tårene når jeg hører denne sangen. Hver gang. Ganske slitsomt, men også litt fint.
Morten Skogly, journalist
