– Hvorfor er det så jævlig mye mygg her?
Vi sitter på plenen i Grønlandsparken, stedet Kamara drar for å finne rekreasjon og inspirasjon i den travle Oslo-hverdagen.
– Jeg blir så stresset av insekter og bråkete barnehagebarn, kan vi flytte oss?
Vi flytter oss inn i skyggen under et stort lindetre for å bli bedre kjent med den 21 år gamle bergenseren som vi tror kommer til å prege det norske pop-universet den kommende tiden.
Setter seg store mål
Hun er født i Sierra Leone og oppvokst i Bergen, og er for mange musikkinteresserte kjent som Norges feteste korist og fast klientell i venninnen Myra sitt crew. Nå gjør Fatumata Kamara det samme som venninnen og satser solo på egen musikk. Og bra har det gått.
På hverdagene smører hun sandwicher til sultne forbipasserende i Oslos gater, men i helgene rocker hun de store scenene. Kamara har i løpet av et år som soloartist fått omtaler i større aviser og spilt på noen av landets fremste festivaler til tross for at hun enda ikke har gitt ut musikk noe annet sted enn på Urørt.
– Jeg vil heller bli 40 og gå til NAV enn å være 80 og angre på at jeg aldri gjorde noe da jeg var 20, sier hun. Kamara vet hva det vil si å sette seg store mål. Foreløpig er hun på god vei, men hun vil ikke si hva hennes største drøm er i redsel for at hun ikke vil nå den.
Urørt mener:
«En sterk debutsingel fra bergensartisten Kamara. Selv med en tekst som handler om vanskelig kjærlighet, er «Don’t call my name» en låt som kan lyse opp hver en blåmandag. Med en spennende og særegen stemme, en lystig produksjon og melodier som limer seg fast i hjernen, er dette et pop-talent vi kommer til å høre mer fra, og vi gleder oss!»
Les også: Forrige Månedens Urørt var et originalt teksttalent fra Bærum
Digger popmusikk 100%
Tidligere var Kamara flau over at hun hørte på popmusikk fordi hun heller ville bli assosiert som en undergrunns-artist. I dag er hun stolt av å høre på popmusikk, og selv assosieres artisten til begge deler ved å være en pop-artist med Urørt-bruker.
– Det er jo en grunn til at pop spilles så mye på radio og at folk hører på det. Fordi det er bra.
Kamara hører på mye forskjellig musikk, men har en forkjærlighet for pop og hører gjerne på artister som Zara Larsson, Billie Eilish og Rihanna.
– Du er pophore når du kan stå for at du digger popmusikk 100%. Det gjør jeg.
Relaterbar musikk
«Don’t call my name» handler om en venninne som holdt på med en gutt som ikke var så særlig ærlig.
– Gjennom musikken min vil jeg fortelle historier som folk kan relatere seg til. Kjærlighetssorg for eksempel. Teksten er ganske trist og produksjonen er ganske glad. Litt samme vibber som Robyns «Dancing on my own», som er en låt du både kan danse og gråte til, forteller Kamara.
– Jeg vil at en hel familie skal kunne digge Kamara. Musikken skal være like god å høre på for mødre, fedre, barn, besteforeldre, også videre. Folk kunne hørt på musikken min for 20 år siden, og man skal kunne høre på den om 20 år, forteller hun.
Turnéliv til godt over pensjonsalder
Kamara lager tidløs, organisk popmusikk med elementer fra mange ulike sjangere. Til tross for at musikken er nokså tidløs så er 70- og 80-tallet en tydelig inspirasjon.
Artisten brenner for at musikk skal være organisk og inneholde mest mulig «ekte» instrumenter og ikke nødvendigvis typiske lyder og instrumenter som er vanlig i pop-landskapet i 2019. Hun ønsker å leve turnélivet til godt over pensjonsalder, og når hun sovner inn skal det ikke være et trist øyeblikk.
– Begravelsen min skal være en hyggelig fest med dans, fri bar og digg mat der man feier en lang og god artistkarriere.
Før den tid blir det spennende å se hva den eksentriske nye norske pop-artisten vil finne på fremover.
