70-tallets USA var sterkt preget av en progressiv, svart rocktrend. Harald Are Lund og Thomas Felberg gir deg hele historien.
George Clinton er en av artistene som satte størst preg på musikken på 70-tallet. Med de to gruppene Parliament og Funkadelic ble han den såkalte P-funkens far.
Inspirert av Sly & The Family Stone og Jimi Hendrix Tok George Clinton sin egen svarte musikktradisjon ifra Doo-wop, r&b, soul og rock til en annen dimensjon.
Funk-kollektiv
Parliament (den gang kalt «The Parliaments») så dagens lys i 1963, og kjempet seg gjennom 60-tallet i skyggen av Motown-soulen. De hadde kun én hit, og da plateselskapet deres gikk under, mistet Clinton og hans kompanjonger rettighetene til å kalle seg The Parliaments. De bestemte seg for å begynne å spille under backingbandets navn – Funkadelic. Funkadelic ga ut sin debutskive i 1970, og hadde en mer gitarbasert og psykedelisk sound enn forgjengeren. The Parliaments kom senere tilbake under navnet Parliament, og utover 70-tallet slapp de to bandene i funk-kollektivet plater og spilte konserter parallellt.
Funk-kollektivet eksisterer fremdeles, og turnerer for tiden under navnet George Clinton & Parliament-Funkadelic.
Siste del
Harald Are Lund og Thomas Felberg, har tidligere viet to av sine sendinger til historien om 70-tallets progressive, svarte rocktrend. Denne uka står årene 1972 – 1974 i fokus.
Harald Are Lund på P3, mandag klokken 21 – 23.
Hør: HAL i nettradio.
