– Festmusikken er jo en veldig norsk sjanger, som alltid har vært der, sier Ludvik Haug (23) på spørsmål om hvorfor den har vært så populær de siste årene.

Kompisen Frikk Villard (22) utdyper:

– Da musikken etter hvert ble mer profesjonalisert, så gikk den nok fra å være en «guilty pleasure» for mange til å bli noe det ikke var så flaut å si at man hører på.

Sammen med Oscar Berggaard (22) og Hallvard Sand Gimming (22) har de stått langt fremme i festmusikk-toget.

Som gruppa Golfklubb har de to år på rad hatt den tredje mest strømmede låta i Norge: «Haien kommer» (2023) og «Soldat RMX» (2024).

Men i fjor begynte de å ta steget mer og mer inn i rap- og popmusikken. Nå vil de stadfeste overgangen fra festmusikken en gang for alle:

Onsdag 22. oktober slapp de en EP som markerer bytte av navn fra Golfklubb til Golf, samt en ny retning med mer personlige tekster.

– Det er begrensa hvor mange ganger du kan skrive om at du skal gå opp og ned på bordet, sier Oscar.

Faller ikke av helt enda

Det er kanskje en overdrivelse å si at festmusikken ikke lengre er populær.

Men i skrivende stund er det kun fire låter fra de klassiske guttegruppene på topp 50 på Topplista.

Gutta i Golf tror Norge har fått en overdose av den typiske festmusikken. Nå vil lytterne ha noe mer spennende å følge med på.

– Når det er den samme sounden hele tiden, så blir folk lei. For å være relevant, må man klare å «reinvente» seg selv. Der føler jeg vi har vært flinke. Vi utfordrer oss selv på å ikke bare lage det vi vet fungerer.

– Er festen over?

– Nei, jeg tror man bare må finne nye måter og vinkler å treffe den på, svarer Hallvard.

– Vi føler jo ikke at vi holder på å falle av helt enda. Men vi ser at tallene våre på TikTok og Spotify går litt ned, så det handler om å snu det, understreker Frikk.

Sverige 2025 = Norge 2023?

Selv om Golf nå har begynt å skrive mer personlige tekster, så er ikke den klassiske festmusikken helt ubrukelig enda. I Sverige er sjangeren mer populær enn noen gang.

Mange norske guttegrupper som springer ut av russemusikken, har lagt bak seg en festivalsommer der de har spilt vel så mye i vårt naboland. Flere av dem har flere lyttere i Sverige enn i Norge.

Også Golf har vært mye over grensa i år og forteller om en ellevill mottagelse.

– Er det noen låter som fungerer ekstra godt der?

– Det er de gamle russeslagerne som nordmenn kanskje er litt lei av. Sverige 2025 er Norge 2023, sier Ludvik med et herlig glis.

– Når man ser hvordan svenskene mottar den sjangeren nå, så frister det jo litt å gå «all inn» på det. Men da hadde det ikke vært like gøy å lage musikk.

Da hadde det vært business som hadde vært i fokus, mener gutta. Nå vil de lage musikk de selv kan høre på og liker. Det er det som føles ekte.

Ikke feil med Avicii Arena heller

Musikk-influenser Gard Øksendal (Mankegard) er usikker på om nedgangen i populæriteten til festmusikken er permanent eller en liten bølgedal.

– Min spådom er at dette er den nye normalen. Jeg tror ikke det kommer til å gå så mye mer nedover, samtidig som vi nok ikke kommer tilbake til den sykeste peaken i 2023. Markedet har kanskje normalisert seg.

Han understreker at festmusikken fremdeles lever. Dersom du er totalt lei guttegrupper med kontroversielle tekster, så er det ikke din tid helt enda.

I uke 43 er 17 av låtene på Spotify topp 200 det man tradisjonelt omtaler som festmusikk. I tillegg dukker det fremdeles opp nye slike artister, som 3D og Streetboys.

– Men det er ikke like varmt som det var for noen år siden.

Mankegard, som tidligere har drevet et eget plateselskap, tror Golf gjør et klokt valg når de nå tar et steg bort fra «russe-begrepet».

– Sjansen for at man skaper seg en bærekraftig karriere som kan vare i flere år, er nok større hvis man jobber slik de planlegger fremover. Men det avhenger helt av hva man ønsker seg.

– For eksempel slipper gruppa Soppgirobygget fremdeles utelukkende russelåter, etter nesten ti år i gamet. Og de skal spille på Avicii Arena i januar, det er ikke feil det heller.

Noe å vise barna

Gutta i Golf understreker at den nye retningen deres på ingen måte er en helomvending, kun en videreføring av hva de allerede har begynt på.

Den største endringen akkurat nå er innholdet i tekstene.

– Å gå fra å synge om overfladiske ting til noe som er mer personlig, var litt utfordrende i starten. Men vi har pushet hverandre og føler vi har fått det til og pakket det inn i noe som fremdeles er catchy.

Fremover har gutta et ambisiøst og tydelig mål:

– Man har lyst til å lage låter som er mer tidløse. Tenk om våre fremtidige kids kommer til å sette pris på den musikken vi lager nå? Det hadde vært veldig kult.

MER «P3 GULL» 2025: