Han Herman har hårete mål: – Jeg vil egentlig bare være sjangerfri

Det er nok av merkelapper artister kan klistre på musikken sin, en smågodthylle fylt av sjangere, med nye og gamle smaker og variasjoner av gamle klassikere. Noen velger å holde seg til de mest populære sjokoladealternativene, mens andre vil smake på alle bitene og fyller posen sin med alt fra søtt til salt.

Han Herman (22) har gitt ut fem låter. De første singlene hadde et balladepreg over seg, men med «Looking For Happiness» tar han en helt ny vending.

Fra folk i bransjen har han fått råd om å finne sin egen greie, dyrke den og så holde seg til det.

Men den ferske artisten har andre planer.

– Jeg er veldig opptatt av å være fri fra alle grensene. Jeg har ikke lyst til å bli satt i en bås. 

Han ønsker å servere folket en fargerik godteripose der alle bitene skal overraske lytterne.

Trosser rådene

– Det er dette jeg er født til å gjøre. Nå er det ingen vei tilbake.

Det sier Herman Grindahl, som artisten egentlig heter. Med en så målbevisst holdning kan det bli vanskelig å ikke følge med på den ferske artisten fra Sarpsborg i tiden fremover. I tillegg er det jo umulig å ikke legge merke de rødlige krøllene. Hva er hemmeligheten? Folket trenger en ordentlig hair-tutorial.

Som barn fikk han høre at det var et urealistisk karrierevalg å bli artist. Mot slutten av videregående begynte sarpingen likevel å leke med tanken og valgte å hente frem den utforskende og skamløse gutten han var som barn, den gutten som tok sjanser og som ikke var opptatt av hva andre mente.

– Den stemmen som sa at jeg måtte gjøre det jeg selv har lyst til å gjøre, ble sterkere. Jeg begynte å skrive egne låter og innså hvor «fuckings amazing» det er. 

Nå vil han bruke denne lekenheten han hadde som barn, til å pushe grenser med musikken.

Et hårete mål for en ny artist? Kanskje. Men for Han Herman kommer ønsket om å overraske visuelt og musikalsk helt naturlig. Han synes det er kjedelig å se og høre det samme tusen ganger og mener folk trenger å høre nye ting, for å få nye tanker og refleksjoner.

– Hovedmålet mitt er at det skal være vanskelig å sette meg i en bås. Jeg er et åpent menneske, og kjærligheten min for så mange forskjellige ting gjør det helt naturlig at musikken min også skal variere. Hver låt skal høres ulik ut.

Selv om målet står tydelig i store, fete bokstaver, med to streker under, er det ikke alle som mener at dette er riktig vei å gå.

– Jeg har fått høre at jeg bør ha et DNA, noe som folk kjenner igjen. Men fuck det! Jeg vil egentlig bare være sjangerfri. Jeg vil være åpen til mye forskjellig og ikke forholde meg til regler.

Må ha et særpreg

En mann med lang fartstid i musikknorge, og som på reisen har vært innom flere forskjellige sjangere, er produsent, låtskriver og artist Askjell Solstrand.

Bergenseren har i flere år produsert for Aurora og Sigrid, i tillegg til Kjartan Lauritzen, Sushi x Kobe, Delara og Anna of the North, for å nevne noen. Og i fjor gav han ut sitt debutalbum som artist.

– Det er mye mer frihet i det å lage musikk nå enn det var for ti år siden. Alt som har med sjanger å gjøre, kommer i bølger. Folk plukker fra forskjellige sjangere, og nå er vi i en fase der vi prøver å finne svar på hvor vi skal videre.

Askjell forteller at da han begynte å lage egen musikk, følte han at han måtte lage ting som fulgte i samme fotspor som de første demoene han viste til plateselskapet. I stedet begynte bergenseren å blande referanser og leke med musikken.

Han sier at nøkkelen er å ha en karakteristisk visuell profil, en særegen stemme eller for eksempel noe i musikkvideoene som skiller seg ut. Da kan publikum ha noe å holde seg fast i, selv om musikken spriker.

– Du trenger bare at folk blir vant til «sounden» din. Hvis de tingene du gjør, er litt utenfor det som er «mainstream», så må du bare bruke ekstra mye tid på det. Men er det musikk du elsker, så blir resten av verden vant til det før eller siden.

Men å gjøre seg gjenkjennelig i en musikkindustri der alle nettopp prøver på akkurat det, høres ut som noe som er lettere sagt enn gjort. Og er det egentlig lurt som en helt ny artist å begynne å hoppe fra sjanger til sjanger?

– Det er ikke nødvendigvis et fasitsvar på det. Men det er nok generelt enklere å bli kjent hvis man har en tydelig «sound» slik at folk enkelt kan kategorisere dem og får en knagg å henge dem på.

Likevel mener Askjell at den beste musikken kommer av å gjøre det du får et kick av, og synes det er et stort sunnhetstegn at Han Herman tør å sprike og teste ting.

– Han er i den fasen at han kan gjøre det uten konsekvenser. Det er den lekenheten og kreativiteten man vil og må ha hvis man skal bli stor.

Og viktigst av alt har produsenten en stor bønn til den ferske artisten:

– Ikke klipp håret, Herman! Du har et ikonisk hår.

Mer eksperimentell enn før

Han Herman nevner både Cezinando og Karpe som ledestjerner når det gjelder å bryte med regler i musikken. Han ser opp til evnen deres til å eksperimentere og konstant fornye seg. Og ut ifra det han selv forteller, ser det ut som vi fremover kan vente oss låter som også viser sarpingen fra nye sider.

Med den lekne og basstunge låta «Looking for Happiness» tar artisten et stort steg fra melankolske ballader. Låta som gjorde artisten til «Månedens Urørt» i mars, bryter i større grad med popens fire rammer og er mer eksperimentell i lydbildet enn tidligere.

Ikke nok med å ha blitt «Månedens Urørt», den nye artisten gjestet også talkshowet Lindmo fredag 10. februar. Da vi snakket med han i forkant av innspillingen, var det en nervøs, men gira Han Herman vi pratet med.

– Det har ikke gått opp for meg at det skal skje. Det er helt sprøtt. Jeg har sett på Lindmo siden jeg var et barn, og det er helt surrealistisk å tenke på at jeg skal sitte i den stolen.

Nå som han kan krysse av Lindmo på listen sin, blir det neste å prøve å få musikken sin ut av landet. Likevel er han tydelig på hva som er fokuset med musikkarrieren. Før var det store målet å spille på stadioner som Wembley. Nå ligger det store fokuset på selve musikken.

– Jeg har blitt en mindre egoistisk dust. Det er ikke tull. Jeg er mer klar over at den store gleden i musikken ligger i skaperprosessen, og så er resten bare en bonus.

MER OM «URØRT»: