– Har fått en helt egen måte å synge og skrive på

Unge Kilo + Kars – «Som et lyn»

Unge Kilo er ikke bare en blanding av Kanye West og Ståle Stil. Han er også barnebarnet til Bobbysocks og Biggie Smalls. Med et slikt utgangspunkt kan det jo ikke gå galt.

Dette er lyden av vitamin-C! Herlighet så catchy «Som et lyn» er tvers igjennom. En lekenhet som jeg kan høre på igjen og igjen uten å bli lei.

Unge Kilo slapp sin forrige (og frem til i dag, eneste) sang tilbake i 2018. La oss håpe at han ikke planlegger å fortsette å slippe én sang hvert tredje år.

Espen Roness
Journalist

Bulmboy$ – «Frekk på»

Trondheimstrioen Bulmboy$ er tilbake med en dobbeltsingel verdig hele landets oppmerksomhet. «Frekk på» er rap som hever bryn, rynker på neser og røsker i nakker.

Gruppa fortsetter å videreutvikle sine distinkte uttrykk på en måte som gjør de mer og mer gjenkjennbare hver for seg, men likevel sterkt sammensveiset som gruppe. Xalomon sin frislupne lekenhet blir dratt rett ned i Swang sin dype styrke før stafettpinnen igjen blir gitt videre til Grif som vitner om mesterlig kontroll over linjene.

Bulmboy$ legger lista høyt på denne smakebiten av deres kommende prosjekt og viser at vi har mye god musikk i vente.

Are Kjelsberg Skauby
Journalist i «Urørt»

Chris Holsten – «Bak en fasade»

Chris Holsten har lenge stått bak godt strømmede, men noe identitetsløse, hitlåter. Så begynner han å skrive låter på norsk, og da skjer det noe.

Om det var det P3-initierte Frida Ånevik-samarbeidet «Hvis verden» som åpnet øynene hans for morsmålet er uvisst, men at det funker, det er det ingen tvil om. Chris Holsten har fått en helt egen måte å synge og skrive på nå. Det er nært, sårbart og ekte, akkurat sånn som den nye låta «Bak en fasade».

Denne låta føyer seg så fint inn i rekken av sterke låter, på norsk, fra Chris Holsten den siste tiden. Sømløs popproduksjon, fengende refreng, og en enkel, men tydelig og perfekt tekst som setter seg fra første lytt.

«Bak en fasade» er «Ukens låt» på P3.

Adiele Helen Krüger Arukwe, musikksjef

Moyka – «Illusion»

23 år gamle Moyka er ute med ny låt, som er årets fjerde singel fra hallingdølen. «Illusion» blir et tilskudd til det kommende albumet som slippes senere i år. Singelen tar for seg følelsen av å våkne opp fra en drøm om den du crusher på, og skuffelsen når du innser at det ikke var virkelig.

Hele produksjonen oppleves som utrolig silkemyk, men også så sykt energirik på samme tid. Med et lydbilde sterkt preget av synth og vokalen til Moyka, blir du rett og slett trollbundet av det. Heldigvis for oss er ikke dette en drøm om noe som ikke skjer – det skjer faktisk, og det er så fantastisk!

Krister Namphathai Larsen
Musikkansvarlig i NRK P3

The Needs – «Candy Mint»

Tida flyr! Det har allereie gått to års tid sidan supergruppa The Needs, med medlem frå m.a. Kvelertak og Honningbarna, sparka inn dørene og markerte seg med brask og bram i den litt smale, men grådig gode nisjen «nostalgisk, norsk power pop».

Vekesgamle «Candy Mint» kjenst nærast som eit velkoment tilbakeblikk til The Wannadies og kanskje særleg tidleg Weezer. For kan ein eigentleg nokon gong få nok av kombinasjonen fuzzgitar, enkle melodiar og ein tekst om å vere ein dust som liksom aldri får heilt dreis på ting? Fasitsvaret er nei.

Det er berre å peise på med meir av dette, The Needs!

Sjur Systad Tyssen
Anmelder

Kobe – «Forlist»

Etter den banebrytende skiva «Døden lever lengst» i 2018, ble det litt stille rundt den bergenske duoen Sushi x Kobe. Godeste Sushi har riktignok bygget opp en respektabel solokarriere under sitt fødenavn Emir, og nå er det tid for at også Kobe får litt mer vind i soloseilet. Tidligere i år slapp 28-åringen den lovende singelen «Kong Dust», og i dag kom enda mer interessante «Forlist».

Det starter velkjent: med ensom, rolig pianoklimpring, slik også «Døden lever lengst» åpnet. På den maksimalistiske, hyperaktive rave-rapskiva var dette et stille før stormen-øyeblikk, men på «Forlist» holder faktisk Kobe seg på et seigt, treigt og dystert løp hele låta gjennom. Det kler ham godt.

Strykere, piano, Kobes nonchalante rapping og forfriskende diskret elektronisk produksjon signert Askjell Solstrand og Jonas Eurer Lunde. Dette er tre drøye minutter med svært smakfull tristesse. Ta én spiseskje James Blake og to fedd med Lars Vaular anno «Du betyr meg», rør godt rundt, og så aner du hva du har i vente.

Eskil Olaf Vestre
Journalist