Helt tilfeldig fikk Elia (25) råd fra superstjernen

Det er full rulle inne på konsertlokalet Parkteatret. En liten gjeng rigger, flytter og stemmer instrumenter for å gjøre alt klart til kveldens store konsert.

– Er alle så effektive som de kan være? spør kveldens hovedperson.

Hun får et positivt svar og utbryter:

– Slay! Eller nei, det ordet er jeg ferdig med!

De fleste på scenen jobber med lyd og instrumenter, slik det gjerne er før konsert. Men vi ser også fire-fem personer med PVC-rør, gaffateip og et stort laken.

Midt blant dem er artisten selv. Om fem timer skal Elia holde sin første store solokonsert.

Men istedenfor å varme opp stemmen eller hvile, bruker hun altså tiden sin på denne greia. Vi blir fortalt at det skal bli en rund halvmånelignende scenerekvisitt.

– Jeg fant ut av hvordan jeg skulle bygge denne for to dager siden. Da dro jeg på Biltema og handlet det jeg trengte.

– Men hvorfor er du med å bygge den? Har ikke du viktigere ting å gjøre før konsert?

– Hvis ikke jeg gjør det, blir det ikke gjort. Jeg har ikke råd til å betale folk, eller noe management som kan bistå. De som hjelper meg nå er bare venner som stiller opp frivillig.

Putter mye inn

Hun har bare gitt ut fire låter, men denne onsdagen har 25-åringen fra Ski bestemt seg for å spille på Parkteatret på Grünerløkka i Oslo, en scene med plass til 500 personer.

– Jeg slapp en EP i går og tenkte at hvis vi først skulle ha en releasekonsert, så skulle det gjøres skikkelig. Jeg putter så mye inn i hver spillejobb, så det føltes riktig å velge en større scene.

At Elia «putter mye inn» i hver konsert, får vi et levende bevis på mens vi er flue på veggen under konsertforberedelsene denne dagen.

Hun ligger på gulvet og limer scenerekvisitten samtidig som hun organiserer pizzabestilling til bandet. Som om ikke konsertstresset var nok, sjonglerer hun dette med å fullføre en bachelor i populærmusikk på Høyskolen Kristiania.

Men alt dette stresset omtaler hun som «gøy stress». Hun driver tross alt med det hun har drømt om hele livet.

Det som derimot er litt mindre «gøy stress», er en avgjørelse hun står midt i akkurat nå: Skal hun signere med et plateselskap eller fortsette som uavhengig artist?

Kjempe-for-mye!

Det er nemlig flere i musikkbransjen som er interessert i å jobbe med Elia, og de siste ukene har hun hatt flere møter med plateselskap. Selv om det er spennende, er det også stressende.

– Jeg er jo helt alene i de møtene og har ingen til å representere meg. Jeg syntes selv at jeg er veldig flink til å lage musikk og alt det kreative, men business-delen er helt ny for meg.

– Å navigere i møte med store aktører er litt vanskelig. Jeg prøver å finne ut av det uten at det går på bekostning av det kreative.

I dag trives Elia med å være sin egen manager, produsent, distributør og ikke minst scenograf. Hun tror hun har et stort behov for å ha kontroll på alt som skal gjøres. Hvis noe ikke blir bra, så er det lettere å være sur på seg selv enn å være skuffet over noen andre.

– Men på et punkt må jeg nok lære meg å gi slipp, for akkurat nå er det kjempe-for-mye på en gang!

Men midt i kaoset fikk hun nylig uventet råd fra en superstjerne.

«Are You Daniel?»

I februar var Elia på Astrup Fearnley-museet. Mens hun gikk rundt og betraktet kunsten, fikk hun øye på en fyr hun dro kjensel på: Var det superstjernen Daniel Caesar?

Den canadiske r&b-sangeren med 36 millioner månedlige lyttere?

– Jeg har vært fan av han i mange år, så jeg måtte gå bort og spørre «Are You Daniel?» I verste fall kom han jo bare til å svare: «No, but i hear that all the time».

Men det var Daniel Caesar. Det skulle vise seg at han var stor fan av kunstneren Frida Orupabo, som stilte ut denne dagen.

Den norske nykommeren og den canadiske superstjernen pratet videre om kunsten, før Elia kjente sin besøkelsestid og benyttet seg av den unike muligheten.

– Hvor ofte får man muligheten til å spørre en av verdens største artister om noe man står midt i?

25-åringen forklarte situasjonen sin, om hvordan hun vurderte å signere med et plateselskap samtidig som hun ikke ville miste kreativ frihet. Hun opplevde at han lyttet. Deretter begynte han å dele sine egne erfaringer.

– I starten av karrieren sov han på gata, så ble han tilbudt en sum for å lage fem album. Men da skjønte han at hvis musikken var verdt det beløpet nå, så kom den til å bli verdt enda mer senere! Så han fortsatte med å sove på gata, og i fjor solgte han musikken sin for mye, mye mer, gjenforteller Elia.

– Hadde han signert den avtalen, hadde han fremdeles vært i musikalsk gjeld. Fem album er mye å forplikte seg til.

Trekk inn piggene

Wanda Luedy jobber i Musikkontoret Møst, Musikkontoret.no sitt regionale kontor på Østlandet, der folk i bransjen kan be om hjelp med stort og smått fra erfarne mentorer. Hennes viktigste råd til unge artister i møte med plateselskap og andre bransjeaktører er å tenke på hva konkret man trenger hjelp med.

– Er det markedsføring, strategi og økonomi man trenger hjelp med? Eller er det mer det kreative og musikalske?

Hun tror ikke artister i Norge trenger å være redd for å bli lurt i slike møter, og anbefaler ikke å gå inn i møter med «piggene ute». Likevel er det viktig å kjenne på hvilke mennesker man kommer overens med og som føles riktig.

– Hva er egentlig poenget med å signere med et plateselskap i 2025?

– Man blir flere folk som kan løfte artistprosjektet ditt. Alt fra markedsføring og distrubusjon til å sparre rundt det kreative. Men hvis man føler at man kan gjøre all den jobben selv, så er det absolutt mulig å få det til, uten å være signert.

Wanda understreker også at det finnes drøssevis av ulike avtaler. Indielabels tar en mindre del av strømmeinntektene til artistene, men til gjengjeld har de gjerne færre økonomiske muskler. Det finnes også rene distribusjonsavtaler der man kun får hjelp til å gi ut selve musikken.

Hva skjedde med halvmånen?

Budskapet til Daniel Caesar var uansett at dersom Elia hadde troen på sin egen musikk, så bør hun ikke haste med å signere avtaler. I stedet ser hun på interessen fra bransjen som en motivasjon.

Hvis det er interesse fra bransjen nå, tenk så mye interesse det kan bli når hun har sluppet enda flere låter!

Så i mellomtiden bruker hun tiden sin på å lage scenerekvisitter, så vel som musikk.

Da P3.no tar turen til konserten senere på kvelden, ser vi likevel at halvmånen som Elia og vennene brukte så lang tid på å lage, ikke var til stede. Vi ble nødt til å komme til buns i hva som har skjedd her, og ringer artisten opp.

– Gratulerer med overstått konsert, Elia! Det var veldig fint, men jeg lurer på hva som skjedde med halvmånen dere lagde?

– Tusen takk! Haha, ja det ble litt annerledes enn forventet. En time før dørene åpnet, så konkluderte jeg med at rekvisitten rett og slett ikke så ut som jeg ville. Den ble litt slapp og jeg ville ikke ha en halvferdig scene, så da droppet vi den, og det er jeg veldig fornøyd med!

– Skjønner! Tenker du at du nå er ferdig med å lage slike scenerekvisitter?

– Nei, jeg tenker heller at jeg må tilbake til tegnebordet. Neste gang skal jeg løse det på en annen måte!

P3.no har prøvd å få en kommentar fra Daniel Caesar, men har ikke lykkes med å få svar.

MER OM «URØRT»: