Mat fra smilets land
Etter gårsdagens tidvis glimrende måltid kunne vi ikke senka lista, men heller legge til rette for et ambisiøst prosjekt – en eksotisk festivaltreretter. En sliten Pølse og en irriterende opplagt Brød ble etter noe kjekling enige om at asiatisk var veien å gå. Særlig siden de var ute av stand til å finne nachos-boden.
Les gårsdagens anmeldelse: – Iskaffen smaker flytende uttynnet karamellpudding
Saigon
Handlegata
Grillspyd: 30,-
Vårrull : 20,-
«Papptallerkener kan jeg venne meg til», stadfestet Pølse med en gang den svært lille vårrullen og kyllingspydet var overlevert av en etnisk person fra smilets land. Hvor nå enn det var igjen.
Brød derimot slet med det praktiske. ”Hvor skal vi sitte? Det er ikke oppholdsvær og det er ikke bord. Grusomt utgangspunkt for et måltid”. Pølse trumfet igjennom å spise fra et fussballbord i Pepsiloungen. Heldigvis ble det et kort måltid. ”Jeg har aldri vært utenfor Europa, men mener oppriktig jeg kan lage bedre såkalt asiatisk mat”, kom det kjapt fra Pølse, som mente det hele smakte kjøtt med bbq-krydder. Kjøttet er OK, men det er mest bein. Jeg mistenker de for å ha grillet et senete beinrangel som de fant mellom platehyllene i Tiger-boden”.
Brød sa seg enig. ”Og denne vårrullen var en seig liten munnfull. Jeg elsker frityr, men dette var jo bare trist.” Dersom Young Dreams akkurat nå vurderer det asiatiske platemarkedet, kommer de definitivt til å ombestemme seg etter et besøk her. Hvem orker vel å leve på sånt en hel turne?”. Pølse nikket litt nedstemt. ”Forretten skal jo liksom pirre deg til å ville spise mer. Men nå vil jeg bare spise noe annet. Ikke er Pepsiloungen noe blivende sted heller”.
Terningkast: 2
House of India
Chicken Vindaloo : 99,-
Chicken Tikka Masala: 89,-
Nan: 15,-
Født bak en Toro-hylle
Vekk fra handlegatas hektiske kjas og mas og inn i luftige og tilbaketrukne omgivelser ovenfor teltscenen, bestilte Pølse & Brød seg hver sin indiske rett. Pølse gikk for klassikeren Masala, mens Brød var i bedre fysisk tilstand og våget seg ut på den frekke Vindaloo-varianten.
”En Arendalspilsner ville jammen smakt til dette”, kom det fra Brød, som sendte Pølse ramlende ned livsfarlige skråningen for å hente øl, mens hun ble ekspedert av enda flere ansatte fra smilets land.
Da Pølse kom pesende tilbake med øl, hadde Brød slått seg ned på et bord dekket av nervøs fløyel under et enormt sirkustelt. ”Så fargerike omgivelser har du vel ikke vært i siden den skjebnesvangre natten på Skeive Dager?”, spurte Brød. ”Kan du aldri holde kjeft”, smalt det fra Pølse, som fort trakk oppmerksomheten mot at han var omgitt av unge, blonde kvinner i olatruse og gummistøver. ”Trekk til deg øya”, nesten ropte Brød. Det er kyllinglåret vi skal fokusere på, ikke lammelår”. Men Pølse syntes ikke maten var verdt all verdens av oppmerksomhet. ”Hvis det hadde vært indiske dager i NRK-kantina hadde ikke dette vært så verst, men jeg forventer mer for 89 kroner. Og det femtenkroners nan-brødet var ikke rare greiene, det heller. ”
Pølse fortsatte kritikken. ”Jeg håper trebestikk er det nye chillwave. Altså en kortvarig affære”. Brød nikket samtykkende. ”Fjorårets bestikk av mais fungerte faktisk bedre. Selv om det ikke tålte varme”. ”Dette ville neppe Karin Dreijer satt pris på, for å si det sånn ”, mumlet Pølse.
”Og du? Skal ikke indisk mat smake noe?”. ”Min Vindaloo smaker ganske mye”, påpekte Brød. ”Akkurat passe sterk, og med grei kylling”. Pølse lot seg ikke overbevise. ”Jeg mistenker at det er mye halvfabrikata involvert her. Dette er nesten Anine Stang”. Nå synes jeg du er hard mot maten”, parerte Brød. ”Denne retten er omtrent født bak en Toro-hylle. Viljen er der, men skal du ha en ordentlig curry bør den være basert på noe egenprodusert krydderblanding. Det blir ikke noe hjerte uten det. Dessuten var det alt for lite mat”. Brød gav seg. ”Dessert, da?”.
Terningkast 3
Vitaminbaren
Brownie: 20,-
Smoothie: 30,-
– Perfekt balansert
Festivalens eksotiske gjøglerområde ligger tett inntil kinosalen. Området bugner av veldedighetskåte medarbeidere og velmenende sjeler som melder Pølse inn i NOAH før han rekker å si ”give peace a chance”.
”Dette var vanskelig å forholde seg til”, mente Pølse. ”Jeg synes det er fint med et alternativ for de som ønsker å redde verden litt”, mente Brød. ”Og jeg skal ta meg faen på at du skal få spise i deg de tåpelige fordommene dine.” Pølse ble stående å se på et sjonglerende par, mens Brød skaffet smoothies og brownier til dem begge. ”Tok du ikke med kaffe?”, spurte Pølse da hun var tilbake på plass. ”Vet du hva? De har faen ikke lov til å selge bra kaffe. Friele har monopol på kaffesalget på Hove. Den jævelen”. ”God kaffe på festival bør være like selvfølgelig som at ethvert bergensband selger handlenett”, utbrøt Pølse opprørt.
”Dette er under enhver kritikk. Særlig siden brownien var himmelsk god. Tenk deg denne med kaffe til. Det ville vært som å få lov til å løse opp U2 i 1991.” Brød nikket med et drømmende blikk. ”Og ingefærsmoothien er perfekt balansert. Perfekt. Kanskje litt syltetøyete, men denne var virkelig god.” Pølse var mest opptatt av brownien. ” Milde himmel for et uimotståelig hint av kokos i brownien! Heng denne på en stang foran meg og jeg følger etter helt til jeg detter fra Tromøybrua. Prøv å forhold deg kjølig distansert til denne, Julian Casablancas!”
Terningkast 6
”Og dermed var det fastslått at indie trumfer Indisk”, smilte Brød lykkelig, «og at Hovepampene, skandaløst nok, har latt en styggrik tåkefyrste begrense kaffetilbudet” En veritable berg-og-dalbane av en treretter istemte Pølse. Dersom alt skulle kommet fra en restaurant måtte den rett og slett ha ha hett….. Toro y moi. Fnis.”
